Tina Olaussen, utdannet sivilingeniør i kjemi fra NTNU, startet sin
karriere som første ansatte i gründerselskapet Kystmiljø i 2018.












Selskapet spesialiserte seg på innsamling av
restråstoff fra havbruksnæringen.
I 2020 fikk hun selskap av Roger Røstad.












Sammen startet de jakten på nye muligheter for
restråstoffutnyttelse, blant annet
med et prosjekt for å utnytte krabbeavfall.














– Prosjektet ble så stort at vi valgte å
skille det ut som et eget selskap i 2021.
De siste fire årene har vi jobbet med å realisere potensialet
vi så, forteller hun til Kyst.no.















.

Det nye selskapet fikk navnet Nutrishell,
og bare ett år etter etableringen var produksjonen i gang.













Olaussen ble CEO og Røstad ble COO. Fra og med 2021
har alt krabbeavfallet fra Hitramat
gått direkte til Nutrishells produksjon av krabbemel.
De to fabrikkene ligger vegg i vegg, noe som gjør råvaren
meget kortreist.














– Den gang var vi i en rubbhall, med asfaltgulv, kumlokk
og hellinger i gale retninger og alt det medførte.

















– Det var ikke så mye ventilasjon at det gjorde noe heller,
men vi produserte 130 tonn krabbemel det første året der,
og solgte alt vi produserte og litt til, sier Røstad med glimt i øyet.













.

Øynene mot lakseoppdrett













Siden oppstarten har selskapet utvidet betydelig,
og i fjor kunne de ta i bruk splitter nye lokaler.












I begynnelsen var det imidlertid torskeoppdrettere
som utgjorde hovedandelen av kundene.


















.

– Vi økte produksjonen ganske betraktelig, men samtidig stagnerte aktiviteten hos torskeoppdretterne. Etterspørselen var derfor ikke så sterk som veksten, så vi måtte begynne å se oss rundt til andre markeder, legger Røstad til. 

Selskapet så til laksenæringen. Et fôringsforsøk de gjennomførte, tydet på at så lite som 3 % krabbemel i laksefôr hadde positiv effekt på både tilvekst og flere fiskehelseparametere. 

– Prosjektet var så vellykket at da vi presenterte det for oppdretterne, trodde de oss ikke. Det virket kanskje for godt til å være sant, så det var bare én løsning: Vi måtte bevise det ved å gjøre det igjen. 

Selv om disse forsøkene har gitt selskapet verdifull og nødvendig data for å overbevise oppdretterne, er det ikke gratis. 

Daglig leder, Olaussen, sier at forsøkene har kostet ti millioner kroner i forskning og utvikling, noe hun poengterer er mye penger for en oppstartsbedrift. 

– Det har vært helt avgjørende at vi fikk støtte fra Innovasjon Norge. Resultatene gjenspeilet det vi trodde. Nylig lagde vi et hydrolysat av krabbemelet og fikk 74 % økt tilvekst og gode helseeffekter i form av god skinnhelse og antiinflammatoriske egenskaper. Når vi presenterte disse resultatene på nytt, responderte alle vi snakket med veldig godt.

En av de som spisset ørene var Jan Olav Langeland, administrerende direktør i Salmon Group.










Gruppen har nylig inkludert krabbemel i fôret til sine eiere.











– Hvorfor har dere tatt denne beslutningen nå?











– Det er flere årsaker, men de tilveksttallene som vi har sett i forsøkene er en av de viktige triggerne for at vi bestemte oss.











– Det gjør at vi kan få ned produksjonstiden i sjøfasen,
noe som er den største risikoperioden oppdretterne har,
sier Langeland og legger til:










– Så er det også den sirkulære tankegangen at
vi kan høste og gjenbruke mer av råvarer som finnes
uten annet formål i dag, og ikke minst at vi ytterligere diversifiserer ingredienslisten vår.










– Nå som vi har tatt inn krabbemel i fôret vårt, så tar vi ut tilsvarende mengde fiskemel.

Gikk «all in»










At Salmon Group tok denne beslutningen, har ifølge gründerne vært helt nødvendig for Nutrishell.












– Hadde de ikke gjort det, så hadde vi måtte avviklet hele selskapet i høst, sier Røstad bestemt.













Stagneringen i torskeoppdrettsmarkedet og et lakseoppdrettsmarked som var utfordrende å komme inn på, gjorde at driftsresultatet gikk i feil retning.











Selskapet stirret konkursen i hvitøyet og måtte velge mellom å gi opp eller satse offensivt.













– Nutrishell og Kystmiljø hadde samme morselskap. De eier fortsatt en eierandel i Nutrishell, men en mindre andel.













– Vi har endt opp med å gå ut av konsernet, refinansiere og ta over eierskapet, forteller Olaussen.















– Så dere måtte rett og slett investere personlige midler for å redde selskapet?












– Ja, jeg og Roger eide aksjer i morselskapet, men solgte oss ut der og investerte pengene direkte inn i Nutrishell.











– Så dere er «all in»?












– Ja, nå er vi ganske all in. Vi eier til sammen 66 % av aksjene, så vi har veldig tro og satser.















– Det at Salmon Group har gått i bresjen for dette prosjektet har vært helt avgjørende, understreker daglig leder.



















.

Tenker ikke bare i kvartaler

Krabbemel utgjør i dag et dyrere alternativ og Langeland bekrefter at dette fordyrer fôrresepten. Selv om det ikke er enorme forskjeller, blir det betydelige kostnader når man ser på det totale fôrvolumet.

– Vi gjør det likevel fordi vi mener det er langsiktig rett. De lokaleide selskapene i Salmon Group tenker ikke i kvartaler, men i generasjoner. Da kan vi også ha tålmodigheten til å satse på noe som vi tror blir en lønnsom beslutning på sikt, forteller han.

Salmon Group-sjefen trekker frem at de hadde denne erfaringen med alger, som de tok inn i ingredienselisten i 2019. De siste årene hevder han at de har tjent penger på å ha dette råstoffet i fôret sitt. Dette fordi de var tidlig ute og har en høy inklusjon av det.

– På sikt vil vi gjerne få en heldig gevinst med krabbelmelet også. Frem til det så må noen plukke opp regningen. Nutrishell har utviklet et godt produkt, men hvis ingen satser sammen med de, så forsvinner alternativet. Om det er noe vi trenger mer av, så er det flere fôralternativer enn det vi har i dag, understreker han.

Utfordrende regelverk

















Som nevnt tidligere i artikkelen, gjorde selskapet et forsøk hvor de hydroliserte krabbemelet, ­ noe som gir et mer potent produkt ved å konsentrere proteinet.















Dette potensialet holdes imidlertid
tilbake av dagens regelverk.
















.

Utfordringen er knyttet til halvmetallet «arsen» og er ikke en problemstilling for det vanlige krabbmelet selskapet produserer.














Det finnes to typer arsen, organisk og uorganisk. Uorganisk arsen er svært giftig, mens organisk arsen er ifølge Mattilsynet ikke helseskadelig.












I fisk og sjømat er 97–99 prosent av arseninnholdet av typen organiske forbindelser.












– Dette er tatt hensyn til i matforskriften
og gjør at man trygt kan spise sjømat.












– Når det kommer til fôrforskriften,
så differensieres det ikke på grenseverdiene
mellom organisk og uorganisk arsen, sier Røstad.














.

Bieffekten er at mens man konsentrerer proteininnholdet under hydrolisering, konsentrerer man også arseninnholdet, og på grunn av dagens fôrforskrift kan denne versjonen av produktet ikke brukes i dag.

– Dette regelverket henger nok litt tilbake i tid, så jeg håper at det etter hvert blir sett på og endres. I mellomtiden har vi jobbet med å redusere arseninnholdet i hydrolysatet, der vi har kjørt forsøk med både enzymer, membranfiltrering og ved bruk av kullfilter, legger han til.

Veien videre













Ambisjonen nå er å fylle opp fabrikken.













Selskapet mottar ikke bare råstoff fra Hitramat,
men importerer også fra andre aktører.











Ettersom krabbefisket er sesongbasert ser
Nutrishell nå på nye råstoffkilder, inkludert hvitfisk,
sjøstjerner og kråkebolle.













– Dette er uønskede arter. Kråkebollene spiser opp tareskogen og sjøstjerner ødelegger for blåskjell og østersoppdrett.















– Den røde tråden vår er at vi ønsker å utnytte arter og produkter som mangler gode bruksformål, forteller Olaussen.

Selskapet har også ambisjoner
om å utvide internasjonalt.













– I land som USA og Canada blir krabbeskall ofte
deponert på land, noe som medfører kostnader.












– Vi har allerede startet dialoger med aktører der
og ser stort potensial for våre løsninger, sier Røstad.













Om Nutrishell blir et internasjonalt eventyr gjenstår å se,
men gründerne påpeker at de i så fall planlegger å
etablere produksjonsanlegg nær råvarekildene i utlandet.

























Tekst og foto: Magnus J. Marøy