SINTEF har lansert rapport som viser hvordan man kan bli selvforsynt med fôrråvarer
Norge har som mål å bli selvforsynt med bærekraftig fôr til all matproduksjon innen 2030. SINTEF og NMBU arrangerte i den forbindelse en konferanse rundt problematikken onsdag.
SINTEF lanserer i dag rapporten "Industriell fremstilling av norske fôrråvarer", som et svar på det målrettede samfunnsoppdraget om fremstilling av bærekraftig fôr til akvakultur og husdyrhold.
Det er ambisiøse mål for norsk matproduksjon. Jordbruk og matindustri skal sikre norske forbrukere god, trygg og variert kvalitetsmat basert på god plante- og dyrehelse.
Oppdrettsnæringen har store vekstambisjoner, selv om vekstmålet mange viser til på 5 millioner tonn innen 2050, faktisk ikke eksisterer.
I dag hentes 2/3 av fôrråvarene i Norge sør for ekvator, og bare 8 % av råvarene i dagens laksefôr er produsert i Norge. Selvforsyningsgraden må kraftig opp dersom vi få til en kraftig vekst. Spørsmålet er: hvordan kommer vi dit på en bærekraftig måte?
Samfunnsoppdrag
75 % av klimafotavtrykket til norsk laks kommer fra fôrråvarene. Samtidig er målet å sørge for mer bærekraftig lakseoppdrett.
- SINTEF har gjennomført en analyse som skal bidra til en realitetsorientering av Norges muligheter til å fremskaffe nok bærekraftig fôr til husdyr og oppdrettsfisk.. Den forventede veksten og lave selvforsyningsgraden av fôr til oppdrett vil skape utfordringer, sier spesialrådgiver i SINTEF Ocean, Karl Almås i en sak på Sintefs hjemmesider.
Skal regjeringens ambisjoner realiseres vil næringen trenger 2 millioner tonn fôrprotein fram mot 2050.
Hvilke råvarer snakker vi om?
Man har kommet fram til at fire grupper proteinkilder kan være med på å dekke behovet for fôrprotein.
- Hvis vi realiser en industri som tar ut potensialet fra marine og landbaserte råvarer samt kultiverte planter og dyr, for eksempel insekter, børstemark og makroalger, i Norge vil vi i beste fall kunne skaffe tilveie 489 tusen tonn i 2030 og 700 tusen tonn i 2050, sier Almås.
- For å dekke det store gapet mellom behovet og det som kan skaffes på denne måten, er det nødvendig å etablere en ny industri basert på andre innsatsfaktorer, nemlig produksjon av encelleprotein, forteller Karl Almås.
- I rapporten har vi sett på tre scenarier (illustrert i tabell). Våre estimater viser at med en sterk satsing på utvikling og industrialisering av norske ressurser på land og i havet, kan vi klare å tilvirke opp til 489 tusen tonn fôrproteinråvarer egnet for oppdrettsnæringen i 2030 og 700 tusen tonn i 2050.
Resterende volum kan man ifølge Sintef skaffe ved å etablere produksjon av encelleprotein i Norge. Resten av fôrproteinet vil måtte skaffes gjennom import av bærekraftig produsert fôrprotein.