Dette tror de dreper villfisken mer enn antatt

Overmetningen kan tidvis forekomme naturlig i vassdrag, og den kan forårsakes av vannkraftverk, skriver forskningsinstituttet NOCE på sine hjemmesider.

I en fersk rapport fra instituttet påpekes det at ved gassovermetning risikerer bunndyr og fisk å bli rammet av gassblæresyke - med konsekvenser som akutt fiskedød eller subletale effekter som kan gi redusert overlevelse på sikt.

Det har også blitt påvist effekter på andre organismer, som insekter og amfibier. 
Og for første gang klarte forskerne å påvise gassblæresyke i døgnfluen Baetis rhodani,som er en viktig del av næringskjeden i vassdrag. 
Les hele rapporten her Gassovermetning i vassdrag – en kunnskapsoppsummering (pdf)
– Gassblæresyke er en typisk sykdom som oppstår i fisk som oppholder seg i sterkt gassovermettet vann, sier forsker og lakseelv-ekspert Ulrich Pulg i NORCE LFI.
Pulg står sammen med forskerkolleger i NORCE Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) bak den nye rapporten.

En oppsummering av kunnskap om gassovermetning

Forskerne har sammenfattet tilgjengelig internasjonal kunnskap om gassovermetning og miljøeffekter dette har i vassdrag. 
I tillegg presenterer NORCE-forskerne resultatene fra sin egen forskning på gassovermetning i ti norske elver, og tåleforsøk med Atlantisk laks og bunndyr. 
I rapporten påpeker Pulg og kollegene at det er «vanskelig å sette grenseverdier for akseptable gassovermetningsnivåer siden kunnskap om vannorganismenes toleranse i Norge og Europa er dårlig kjent. 
Men for ungfisk av laks har forskerne nå resultater: 
– Verdier fra 109-116 prosent og høyere vil være akutt farlige ved lang eksponering i grunt vann, sier Pulg.
Pulg og kollegene fant gassovermetning knyttet til vannkraftverk i seks av ti elver der de antok at det kunne forekomme gassovermetning.

Fiskedød i vassdrag

«Dødelighet hos fisk som følge av gassblæresyke ble registrert i fire av disse elvene, og redusert tetthet og mangfold av bunndyr forkom i en elv som ble undersøkt.», viser resultatene. I tillegg er det kjent at kunstig gassovermetning har medført akutt fiskedød i minst seks andre norske vassdrag.
Samlet er det nå dokumentert ti vassdrag i Norge der det har forekommet fiskedød grunnet gassovermetning. 
Rapporten trekker fram periodisk luftinndrag i underdimensjonerte bekkeinntak med francisturbiner som en hovedårsak til gassovermetning i norske vannkraftverk.
Dessuten viser forskerne, for første gang, «at også regulær lufting av francisturbiner og tilstopping av inntaksrister kan føre til gassovermetning. I dype elver kan også luftinndrag ved damanlegg og flomluker forårsake gassovermetning», skriver de.

Det finnes ingen systematisk overvåking av gassovermetning i Norge eller Europa. Omfanget er ukjent i de fleste vassdrag.

Tiltak for å unngå gassovermetning

Den gode nyheten er at flere tiltak kan iverksettes for å unngå gassovermetning. I nye kraftverk kan for eksempel «risikoen for gassovermetning minimeres ved å utforme anlegget slik at luftinndrag unngås i alle driftssituasjoner».
Forskerne legger til at: «Ved eksisterende anlegg kan det etableres vakuuminntak eller regulerbare bekkeinntak, alarmsystemer med gassmetnings- og trykkmåling, automatiske ristrenser, dessuten tilpasning av drift og økt lufting av vann.»
En forutsetning for å redusere miljøskadelig gassovermetning er å kartlegge omfanget av problemstillingen og å øke overvåkingen, særlig for vannkraftverk med høy risiko for gassovermetning. Dessuten bør kunnskapshullene angående biologiske effekter tettes, oppsummerer forskerne.