Vil ha reell vekst og mer fleksibilitet

- Vi har lagt bak oss et godt årsarrangement. Først og fremst er generalforsamlingen, årskonferansen og medlemsmøtene en arena for å utvikle politikk og for å sikre at medlemmene styrer organisasjonen. Årets arrangement var i så måte et svært godt arrangement, mener han.

Ystmark legger til at medlemsmøtene for industribedriftene og havbruksbedriftene ga to tydelige forslag til uttalelser. På havbruksområdet ble forslaget ytterligere debattert og justert på selve generalforsamlingen.

- Vi har et sterkt og levende organisasjonsdemokrati i Sjømat Norge. Det er jeg stolt av. Innlederne på årskonferansen var gode og klarte å engasjere forsamlingen. Vi fikk en god meningsbrytning mellom politikere og næring, og vi som næring turte å stille vanskelige spørsmål. Det gjorde arrangement relevant og bidro til at Sjømat Norge har en viktig arena for åpen debatt og meningsutveksling, sier Ystmark.

Ønsker reell vekst

Økt MTB og vekst er noe næringen stadig ytrer et økende behov for, og dette ble også diskutert under årskonferansen. Direktøren er klar på hva som trengs.

- Jeg håper at flere enn meg sitter igjen med en økt forståelse for at Norge kanskje mer enn noen gang trenger en sterk sjømatnæring, og at vi da må følge opp med reell vekst og mer fleksibilitet, sier han til kyst.no.

- Hva var du mest fornøyd med etter arrangementene?

- At vi så tydelig har klart å gjøre årsarrangementet til et medlemsstyrt verksted for politikkutforming, sier Ystamark.

Prikken over i`en

Direktøren er ikke overrasket over tematikken som dukket opp i løpet av de to dagene på årsmøtet, men  er svært imponert over styreleder Inger-Marie Sperre.

- Jeg kjenner henne godt og vet hun er dyktig. Denne uken fikk hun vist hva hun er god for. Hun klarte tydelig å få frem næringens utålmodighet, og hun gjorde det med stil. Det å levere i form av en dybdesamtale med Christian Borch, i en debatt med noen av landets mest erfarne fiskeripolitikere, og så til slutt å sette prikken over i`en med en sterk tale til generalforsamlingen, er det få som ville klart bedre, mener han.

- Hun klarte tydelig å få frem at havbruksnæringen må få reell vekst, at vi må ha en havbruksforvaltning som er enkel og lett å forholde seg til, og at vi trenger endringer i fiskeripolitikken som gjør at vi klarer å se hele verdikjeden, legger han til.

Må avklare uklarhet

- Hvordan opplevde du prosessen gikk når dere valgte nytt styre i Sjømat Norge?

- Selve valgresultatet var i samsvar med innstillingen til valgkomiteen, og overrasket slik sett ikke. Det at det var kamp om en styreplassene er sunt. Det er bra at vi oppleves som en organisasjon det er verdt å bruke tid på.

- Det ble også stilt spørsmål ved om alle kandidatene var valgbare. Det var et berettiget spørsmål. Vedtektene i Sjømat Norge er i utgangspunktet klare, men det er uklarheter i forhold til fortolkninger om medlemsplikt for enkelte typer selskaper. Generalforsamlingen har gitt oss beskjed om å avklare dette innen utgangen av juni, forklarer Ystmark til kyst.no.

Uklarhet rundt vedtekter

Debatten som oppstod gjaldt registreringer av selskap i Sjømat Norge, og datterselskapene som også skal registreres og betale medlemsavgift, var splittet under Sjømat Norges generalforsamling torsdag i forrige uke. Det var noe uenighet og forvirring blant de oppmøtte oppdretterne for hvordan vedtektene fungerer og skal tolkes.

Ystmark forklarer at de har vedtekter som krever at medlemmene rapporterer inn alle datterselskap og søsterselskap hvor de har dominerende eierskap. Dette er en regel som skal forhindre at man bare melder inn en liten del av virksomheten og slik får adgang til organisasjonen uten å få utregnet årsavgift for hele sin virksomhet.

- Det at det stilles spørsmål ved om alle medlemmene har rapportert inn hele sitt eierskap, og at vi i administrasjonen har fulgt opp at dette kreves er bra. Vedtekter er til for å følges, forklarer Ystmark.

Ettersom Sjømat Norge har utvidet organisasjonen til også å dekke teknologi og servicebedrifter har nok mange av medlemmene ikke rapportert inn virksomheter som tidligere ikke kunne bli medlemmer hos organisasjonen ifølge direktøren.

- Dette tror jeg beror på at de ikke var bevisst på at endringene også endrer kravene til hvilke selskap som skal rapporteres inn. Det kan også være uklart om hvorvidt enkelte relaterte selskaper er forpliktet til å være medlem. Dette må vi bringe klarhet i. I tillegg har vi hatt enkelttilfeller hvor det har vært delt eierskap i datterselskap og ulike holdninger til medlemskap mellom de ulike eierne om hvorvidt bedriften skal være tilknyttet Sjømat Norge. Her har vi kanskje vært for fleksible i slike enkelttilfeller, sier han.

Dette er noe Sjømat Norge skal ordne opp i. Og medlemmene har ut juni på å rapportere inn alle selskap.

- Samtidig må vi i administrasjonen og styret se på om regelverket er fullt ut i samsvar med en endret verden hvor bedrifter kjøpes og selges i et stadig raskere tempo, forklarer Ystmark til kyst.no.