Over 50.000 jobber i sjømat
For første gang sysselsetter fiskeri- og havbruksnæringen nå over 50.000 årsverk i Norge. I en tid med omstilling håper mange på vekst og nasjonal verdiskaping innen sjømat. Men uten bedre rammevilkår vil mange av bedriftene ikke ha mulighet til å øke sysselsettingen de nærmeste årene, skriver Sjømat Norge.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Foreløpige tall fra Sintefs nyeste ringvirkningsanalyser viser at den samlede sysselsettingen innen fiskeri- og havbrukssektoren har økt betydelig til omlag 52.000 årsverk. Det er omtrent like mange som jobber i kjernevirksomhetene i næringen og i bedriftene som som leverer varer og tjenester til fiskeflåten, industrien og havbruk.
– Sjømat skaper store ringvirkninger. Lykkes sjømatbedriftene, lykkes også den viktige leverandørindustrien. Slik kan vi skape mange nye og spennende jobber og sikre bærekraftig vekst basert på landets fornybare ressurser langs kysten, sier adm. direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.
Advarer
Ute i verden er norsk fisk foretrukket av forbrukerne. I gjennomsnitt spiser 36 millioner mennesker sjømat fra Norge – hver dag. Men selv om markedene er sterke og etterspørselen øker globalt, advarer Ystmark mot å tro at veksten her hjemme kommer av seg selv.
– Både den tradisjonelle fiskeindustrien og havbruksbedriftene trenger rom for utvikling, og de trenger offensive politikere for å kunne vokse videre. Ulike sektorer har ulike utfordringer, det handler om alt fra forutsigbar råstofftilgang for fiskeindustrien til arealbehov for havbruk, sier Ystmark.
– Mens store deler av næringslivet har slitt de siste ti årene, har sjømatnæringen klart seg forholdsvis godt. Spesielt innen havbruk har utviklingen skapt fantastiske verdier og nye jobber. Et gjennomsnlittlig oppdrettsanlegg skaper totalt 42 årsverk i egne og omkringliggende næringer. Slik kan til og med kommuner som knapt har lakseanlegg i sine kystområder likevel ha mange arbeidsplasser i leverandørindustrien. Det har vi flere eksempler på, sier Ystmark.
Må ha konkurransekraft
Selv i tider uten produksjonsvekst er det viktig for bedriftene å øke produktiviteten for å sikre egen konkurransekraft. Sjømatbedriftene, som ikke nyter godt av subsidier, er nødt til det for å overleve.
– Men uten en mer offensiv næringspolitikk vil det på et tidspunkt bremse opp. Næringen vil på sikt ikke få muligheter til å øke produksjonen, og da risikerer vi å tape markeder. Fortsetter det som nå, vil vi om ti år kunne stå i den situasjon at vi går glipp av 90 til 100 milliarder kroner årlig i tapt sjømatomsetning. Dette er tap som vi aldri kan ta igjen. I en tid da alle snakker om omstilling og vekst i nye næringer, er det tankevekkende dersom vi som samfunn mener vi har råd til å skusle bort slike muligheter, sier Geir Ove Ystmark.
Denne uka samles sjømatnæringen til konferanse i Bergen, når Sjømat Norge holder sinårskonferanse og generalforsamling. Både fiskeindustriens og havbruksnæringens kår er viktige tema på arrangementene, som i tillegg til næringen selv også samler landets toppolitikere for å diskutere disse viktige temaene.
