- Fortsatt satsing på sjømatnæringen viktig for velferden

Ystmark mener at sjømatnæringen med dens leverandører kommer til å bli svært viktig, og han har klare forventninger om at regjeringen fremover må føre en offensiv politikk for å styrke sjømatnæringene og den marine næringsklyngen.

De siste statsbudsjettene har vært preget av tiltakspakker for å motvirke fallet i oljeprisen. Særlig har deler av vestlandskysten vært gjennom en vanskelig periode. Samtidig har de marine næringene opplevd økte priser og god avkastning. Nå legger regjeringen frem et statsbudsjett hvor de avvikler tiltakspakker og strammer inn budsjettet. Det er positivt mener Sjømat Norge. En ansvarlig budsjettering er avgjørende for de norske eksportnæringene, valutakursene og for å kunne holde et lavt rentenivå.

-Vi må holde trykket i den lange omstillingen oppe. Det er ikke et spørsmål om Norge skal bli mindre avhengig av oljeinntektene, men hvor raskt vi skal omstille oss. Selv med en gradvis nedtrapping i inntektene vil Norge stå ovenfor en svært stor oppgave. Norsk økonomi og næringsliv er svært avhengig av petroleumsnæringene. Vi tror i likhet med OECD og tunge norske forskningsmiljøer at sjømatnæringen med dens leverandører vil bli viktigere for norsk økonomi. Det må avspeiles i politikken fremover, sier Ystmark i en pressemelding.

- Havbrukskommunene kan forvente seg gode inntekter fra næringen

Han sier at budsjettpostene i statsbudsjettet ikke er det viktigste for en lønnsom og eksportrettet næring. Det er minst like viktig hvordan regjering og Storting fremover legger til rette for reell utvikling i sjømatnæringen.

– Regjeringen gjør positive grep ved at skatteforliket følges opp. At skatten på maskiner og produksjonsutstyr foreslås fjernet er positivt for sjømatnæringen, sier Ystmark. Han er også glad for at regjeringen følger opp med forslag om å redusere selskapsskatten og ved at arbeidende kapital gis en rabatt som grunnlag for formuesskatten.

Sjømat Norge har støttet forslagene om å øke kommunenes inntekter ved salg av nye konsesjoner eller økning i konsesjonsvolumet. Kommunene får nå en dobbelt så stor andel som tidligere og vil få 80% av disse inntektene. Inntektene vil også bli bedre fordelt mellom kommunene som er vertskap for havbruksnæringen. Det gir i overkant av 60 millioner kroner for allerede iverksatt salg av rettigheter. I løpet av høsten vil regjeringen også legge frem en mer detaljert oversikt over hvordan veksten ved fremleggelsen av trafikklysordningen blir i 2018 og med det hvor store inntekter kommunene får i 2018.

– Vi kan slå fast at havbrukskommunene i 2018 kan forvente seg gode inntekter fra havbruksnæringen. Som næring skal vi også bidra med å trygge arbeidsplasser og til investeringer langs kysten. Det er minst like viktig for å sikre levekraftige kystsamfunn, fortsetter Ystmark.

Vil jobbe for videreføring av Sett Sjøbein

Regjeringen går ikke inn for videreføring av Sett Sjøbein. Dette er en viktig ordning for å sikre rekruttering til hele sjømatnæringen. Sjømat Norge slår fast at de vil jobbe målrettet mot Venstre og KrF for å sikre videreføring av denne ordningen.

Sjømat Norge er fornøyd med at regjeringen også for 2018 foreslår at fiskeri og landbruk gis unntak når det gjelder CO2-avgiften. For sjømatnæringen er det viktig at miljøavgifter harmoniseres internasjonalt ettersom råvarekonkurransen er global. En ensidig norsk avgiftsøkning ville derfor ført til råvarelekkasje uten at det gir noen klimaforbedringer.

-Vi som driver matproduksjon må imidlertid belage oss på å gjøre viktige grep for å redusere våre fotavtrykk også på dette området i 2018. Regjeringen har nedsatt et eget utvalg som skal se på hvordan vi kan bidra til dette, sier Ystmark.

Sjømat Norge er opptatt av at politikken som utformes både bidrar til å redusere klimapåvirkningen fra sjømatnæringen og til at klimavennlig matproduksjon belønnes.

-Sjømat er et viktig bidrag i klimaarbeidet, men også vi kan bli bedre, avslutter Ystmark.