- Tror næringen ville tjent på sammenslåing av sjømatorganisasjonene

Ved mange anledninger, på havbrukskonferanser, blant medlemmer og ikke minst blant politikerne, har det gjennom flere år vært spekulert i om havbruksnæringen ville vært bedre tjent med at Sjømat Norge og NSL slo seg sammen. Flere forsøk er også gjennomførte for å få det til en sammenslåing uten hell.

Med nye reguleringer av havbruksnæringen, samt stadig nye krav til de som drifter havbruksnæringen har Kyst.no i forkant av Sjømat Norge sin årskonferanse spurt organisasjonene om hva de tenker om en eventuell sammenslåing i 2018.

- Jeg opplever ikke at det er store realitetsforskjeller mellom organisasjonene på havbrukssiden, og tror vi ville vært tjent med en samling. Innenfor fangstbasert sektor er det fortsatt interessemotsetninger i verdikjeden, men på sikt burde også fiskeflåten og landindustrien vært i den samme organisasjonen, sier administrerende direktør i Sjømat Norge Geir Ove Ystmark. 

Tre runder med NSL

Ifølge Ystmark er Sjømat Norge alltid åpne for samtaler om en samling av næringen, men tar også til etterretning at Marine Harvest har valgt å organisere seg i Norsk Industri, og at noen er organisert i NSL. På spørsmål om Sjømat Norge kunne slått seg sammen med NSL i 2018, avfeier han ikke dette.

- Vi har i tre runder vært i reelle forhandlinger med NSL om sammenslåing, senest i 2016. NSL konkluderte da med at de ikke var modne for en sammenslåing. Det er derfor naturlig at eventuelle initiativ kommer fra NSL, legger han videre til.

Ser behov for flere organisasjoner

Robert Eriksson som er administrerende direktør i NSL sier at spørsmålet om sammenslåing ikke står på agendaen til NSL i dag, og vil heller ikke gjøre det i 2018.  

- Vi mener det både er plass og behov for to - tre store sjømatorganisasjoner i Norge, på samme måte som det er behov og plass for både Fiskarlaget og råfisklaget på motsatt side, og for NHO og Virke som arbeidsgiverorganisasjoner for næringslivet som sådan, sier Eriksson til Kyst.no.

Eriksson sier NSL ønsker å være en tydelig og synlig aktør for alle sjømatbedriftene med lokal forankring og tilstedeværelse.

- Dette gjelder oppdrettere, så vel som foredlingsbedrifter, sjømathandlere, eksportører og bedrifter innen fangstbasert industri, og vi opplever hver eneste dag det er behov for oss som organisasjon, sier han.

- Kunne fått en svært sterk stemme  

Sjømat Norge organiserer i dag havbruksbedrifter, fiskeforedlingsbedrifter, fiskefôr og fiskemelbedrifter samt bygger seg opp for posisjonering på rederisiden.Ystmark mener en sammenslåing ville tjent medlemmene ved at næringen ville fått en svært sterk stemme.

-  Næringen ville i større grad vært i førersetet på bekostning av omkringliggende meningsdannere. Vi ville brukt ressursene mer offensivt for å påvirke næringens muligheter, og i mindre grad brukt ressurser på vervekamp og konkurranse mellom organisasjoner, sier Ystmark.

Sjømat Norge-direktøren understreker at vekst og positiv utvikling ikke er gitt for havbruksnæringen.

- Det er noe vi fortløpende både må gjøre oss fortjent til og også slåss for å få aksept for. Se bare hvordan pelsdyrnæringen ble vedtatt avviklet eller hvordan sukkeravgiften slo inn i den øvrige matindustrien. Som næring må vi belage oss på at det kan komme vedtak og politiske føringer som bygger ned norsk konkurransekraft. Da tenker jeg at det ville vært klokt om vi sammen prioriterte de viktigste kampene og samlet ressursene for å få gjennomslag, sier Ystmark.

Felles utfordringer i splittet bransje

Faren med store og brede organisasjoner drar Ystmark frem er at man kan miste fokuset på de enkelte bransjer.

- Sjømatnæringene har imidlertid så mange felles utfordringer at det ikke er noe jeg frykter. Vi må fortløpende bygge aksept for at vi skal kunne drive oppdrett og høste av fiskebestandene. Vi har offensive handelsinteresser, behov for å tegne bildet av de marine næringer som moderne og fremoverlente. Vi må konkurrere med andre næringer om de beste talentene og få forståelse hos både myndigheter og forbrukere for at det er viktig å spise mer fisk. Da har jeg ikke en gang nevnt tilsynifiseringen av Norge.

Ystmark sin erfaring er ikke at det er de store interessemotseningene mellom bransjene.

- Det er svært sjeldent at jeg har hatt på bordet tunge saker hvor fiskefôrbedriftene står mot havbrukerne eller fiskeindustrien. De gangen det har oppstått uenighet har det vært internt i bransjene og svært bransjespesifikke saker, og ofte på saksområder som oppleves som store for de som er i bransjen men ikke like vesentlig for de som er utenfor. I tillegg kommer det at heller ikke de andre organisasjonene er rendyrkede på en bransje. De har som Sjømat Norge mange bransjer. Vi fordeler altså ikke bransjer mellom oss, men har splittet bransjene på ulike organisasjoner.

- Ser behovet for samarbeid

På tross av at sammenslåing ikke er på agendaen til NSL, vedgår også Eriksson viktigheten av samarbeid mellom sjømatorganisasjonene.

- Vi er opptatt av å utvikle oss som en selvstendig organisasjon. Men vi ser også behovet for at vi tre større organisasjonene evner å samarbeide tett og godt på de overordnende spørsmålene, sier Eriksson.

- Her kan vi alle bli bedre, og vi har alle et felles ansvar for å lykkes. Dette kan utmerket godt gjøres uten at vi må slå oss sammen, legger han til.

Ystmark drar frem at det også kan være en styrke i å ha flere sjømatorganisasjoner.

- Det gir selvsagt et større mangfold av stemmer. Men sjekker du antall oppslag i riksmedia eller hører med våre tyngste politikere, så er det fortsatt slik at det er krevende å få gjennomslag, konkluderer Ystmark.