Foto: Salmobreed

Rognrapport og digital patologi på SalmoBreed-seminar

Førde: Med søsterfirma FishVetGroup som medarrangør inviterte SalmoBreed en del kunder i Sogn og Fjordane til seminar mandag 20. juni. På agendaen stod genetikk, en rykende fersk rognrapport, og gjellehelse.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

- God dialog med salen forteller meg at vi traff godt med tema, forteller en fornøyd seminar-sjef Thoralf Solberg i en pressemelding.

Etter en innføring i hva SalmoBreed og Benchmark kan tilby norske oppdrettere holdt gentikksjef Borghild Hillestad et foredrag om avlsarbeidet i SalmoBreed. Hun trakk spesielt fram hvordan SalmoBreed organiserer familieproduksjonen sin, med nye familier hvert år.

- Vi kan velge ut linjefisken som leverer rogn til kundene våre svært nær avlskjernen vår, sier Borghild.

Borghild Hillestad, genetikksjef i Salmobreed. Foto: Salmobreed

Dermed kan de levere rogn selektert for egenskaper parallelt med produksjon av stamfisk, og selskapet trenger ikke vente en hel generasjon på tre-fire år før de kan tilby nye produkter.

SalmoBreed styrer sitt avlsprogram etter de utfordringer som kundene har. Tilvekst har vært en høyt prioritert egenskap i arbeidet fra første generasjon, sammen med slaktekvalitet og slakteutbytte er viktige, grunnleggende egenskaper. I tillegg selekteres fisken sterkt for motstandskraft mot ulike sykdommer og parasitter. Genomikk, som vises både gjennom genomisk seleksjon og QTL, har blitt et svært viktig verktøy de siste årene. Slike metoder øker presisjonen i avlsarbeidet, og gir større framgang fra generasjon til generasjon.

Genomisk seleksjon har vært et stort satsningsområde de siste årene, og Borghild viste frem selskapets egen film  «Hva er genomisk seleksjon». Det er lagt ned mye arbeid for å gi en oversiktlig og lettfattelig forklaring på hvordan selskapet arbeider for å få fram fisk som er naturlig sterk mot lus gjennom genomisk seleksjon.

Rognrapporten

Dokumentasjonsansvarlig Silje Sveen i SalmoBreed presenterte Rognrapporten for 2014/15. Her oppsummeres alle innkomne resultater fra kunder til Rognundersøkelsen og det var en omfattende oversikt over produksjonsforhold, -utstyr og –rutiner Silje kunne vise fram.

Rognrapporten tar for seg perioden fra rogn legges inn via klekking til fire uker etter startfôring.

- Kundene våre er kjempeflinke! De aller fleste produserer helt etter våre og generelle anbefalinger for inkubering, klekking og startfôring, sier Silje. Det syntes også igjen i rapporten. 94,5 % utbytte i snitt 4 uker etter startfôring regner vi som svært gode resultater.

Silje trakk spesielt fram økende fokus på måling av totalgass i produksjonskarene. År for år er det flere og flere som gjør rutinemessige målinger av gassforhold gjennom produksjonen. Silje hadde også med seg Rognrapporten i papirutgave, denne blir nå sendt ut til alle kunder som har deltatt i undersøkelsen.

 ”One stop shop” 

Salgssjef i FishVetGroup, Jan Petter Berg, gav en innføring i hvilke tjenester FishVetGroup i Norge kan tilby. Som totalleverandør av diagnostikk kan oppdretteren sende inn prøver og få analyser både i form av PCR, histologi og bakteriologi. Jan Petter forteller at kundene hans benytter seg av de muligheter FishVetGroup som ”one stop shop” gir:

- Noen velger å sende inn full prøvepakke, men innledende be om analyser kun vha PCR. Da kan vi lete etter spesifikke sykdomsorganismer. Ut fra funn, eller hvordan fisken utvikler seg videre, kan vi følge opp med histologi for å få et mer helhetlig bilde av helsestatus.

Digital patolog

Veterinær Hege Hellberg er en av tre patologer i FishVetGroup Norge. Histologi er hennes viktigste arbeidsområde, og hun ser store muligheter med dagens arbeidsmetoder.

- Tidligere satt jeg med mikroskopet, og rapporterte funn i skriftlige rapporter. I dag arbeider jeg med digitale bilder av histologiske snitt på PC-skjermen. Jeg kan markere funn, og legge inn bilder i rapportene mine. Det gjør det også mye enklere å samarbeide med mine kolleger som har kontor i Oslo og Sandnes og globalt når vi har behov for å benytte oss av den globale fagkompetansenFVG sitter med. Vi kan se hverandres skjerm, diskutere og dele erfaringer, sier Hellberg.

- Ved behov kan vi også konsultere patologer i Inverness eller noen av de andre kontorene til FishVetGroup. Det hele blir veldig effektivt, og gjennomsnittlig svartid på analyser sendt til oss er i dag 4,6 dager. Vi har også løsninger hvor vi svarer innen 24 timer, legger hun til.

- Gjellene er fiskens viktigste organ

Hege sitt hovedtema for seminaret var gjellehelse, og hun understreket hvor viktig god gjellestatus er for fisken. Hvor godt fisken tar opp oksygen er avgjørende for funksjonsnivå og trivsel.

- Kjent gjellestatus er avgjørende for å ta de rette avgjørelsene for hvordan fisken vil tåle og reagere på behandlinger og andre stressende situasjoner.

I settefiskfasen er god vannkvalitet nøkkelen til gode produksjonsresultater. Totalbelastningen gjellene utsettes for er avgjørende for deres tilstand. Hun trekker fram kombinasjonen av smittsomme organismer, og vannkvalitet i form av partikler, gass og mineraler. I sjøen kommer bl.a. maneter og alger i vannet som en ekstra påvirkning på gjellene.

AGD og tap under avlusning

De siste årene har AGD, amøber på gjellene, skapt problemer i mange anlegg. Amøbene gir skader på gjellenes epitel, det ytre cellelaget, og gir betennelser som får gjellene til å gro sammen. Det gir redusert overflate på gjellene og dermed blir oksygenopptaket sterkt redusert.

På spørsmål om fisk med gjellebetennelse er mer utsatt for andre infeksjon svarer Hege at det klart ser slik ut.

Robert Sanslett forteller at i K. Strømmen Fiskeoppdrett følger de nøye med på gjellestatus.

- Vi scorer gjeller ved lusetelling og noterer oss om vi finner noe som gjør oss bekymret. I forhold til høydose hydrogenperoksyd vil overgang til andre metoder for avlusning redusere gjelleproblemer spesifikt relatert til hydrogenperoksyd skader.

AGD er også under lupen i SalmoBreed. Borghild kan fortelle at det forskes for å utvikle gode fenotyper på sykdommen, slik at de skal kunne produsere stamfisk med økt motstand.