Ser enden på «shit in, shit out» innen marinfisk
Grethe Adoff fra Norsk Sjømatsenter synes det er synd at det ikke finnes flere arter av marinfisk i norsk havbruksnæring. – Nå skjer det jo mye i oppdrettsnæringen som kan komme de marine artene til nytte, sier hun.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Ifølge Fiskeridirektoratets oppdaterte akvakultur-statistikk ble det solgt fem tonn torsk, 1277 tonn kveite, 256 tonn røye og 206 tonn øvrig marinfisk (steinbit og piggvar) i 2015.
Adoff synes det er synd at det er så lave volumer og er tydelig på at vi i dag vet mye om historien til de marine artene og hva som har lykkes og ikke.
- Det vet vi jo egentlig mye om og kan analysere det så mye vi vil. Men nå skjer det jo mye i oppdrettsnæringen som kan komme de marine artene til nytte. Vi planlegger et nytt «SatsMarint2017-møte» første og andre februar til neste år og vil prøve å fokusere på mulighetene innen denne næringen, opplyser hun.
Tar kunnskap fra laksenæringen
Ett av momentene de skal fokusere på i "SatsMarint2017" er RAS-teknologi som utvikles for sjøvann for laks, som vil kunne være en viktig resurs for marine arter.
- Kanskje mye viktigere enn vi har trodd. Og med landbasert oppdrett er jo dette meget viktig både for produksjonsstabilitet, kvalitet, men også for lønnsomt og forutsigbart oppdrett, forteller hun.
Også når det gjelder startfôring av marin yngel, mener hun det er mye nytt å hente.
- Her er Sintef kommet godt på vei med sin Akartia plankton som ser ut til å gi bedre kvalitets yngel. Det er kanskje her det har skortet mest. Det at vi ikke har fått god nok yngel og endt opp med «Shit in, shit out», forklarer hun.
Vil øke interessen
Ulike teknologiske løsninger peker hun på er viktig for marin fisk næringen og her mener hun det er mye å hente fra laksenæringen.
- Men det viktige er hvordan skal vi få investorene til å bli interessert i marine arter igjen. På «SatsMarint» har vi tenkte å utfordre dem til å fortelle oss hva som skal til, så blir det opp til oss å se om vi kan få dette til. Vi har tross alt mange muligheter når det gjelder biologi, teknologi og kunnskap, sier Adoff.
- Det er ikke nødvendigvis bankene som skal utfordres, men finansmiljøene som kan se muligheter og har langsiktig satsing som mål. Og så må vi få myndighetene med oss slik at vi kan få rammebetingelser som gjør dette mulig, legger hun til.
Hun viser så til Bjørn Myrseths uttalelse i sitt foredrag for to år siden, hvor han pekte på at et av de viktige konkurransefortrinnene Norge har til utvikling av marine arter, er samarbeid.
- Det betyr at vi har en god evne til å organisere oss når vi ser mulighetene for å få ting til. Dette kan vi hvis vi vil, konstaterer hun.
