Først i verden til å produsere porsjonshummer
Gründerjulepresangen: Det har vært sagt at det er umulig å lykkes med oppdrett av hummer, men nå kan det se ut som Norwegian Lobster Farm nok en gang har klart å knekke den kannibalistiske koden.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Vinneren av årets Gründerjulepresang skal snart kåres, og av alle som søkte til konkurransen, er det nå plukket ut seks finalister. Disse vil Kyst.no presentere i de kommende dagene frem mot torsdag, da den heldige vinneren skal kåres.
Nytt i år er det at finalistene har fått pitchet sin forretningsidè fremfor en jury bestående av aktører fra havbruksnæringen.
Norwegian Lobster Farm produserer porsjonshummer på land med miljøvennlig oppdrettsteknologi basert på biologisk resirkulering. Selskapet ble det første i verden til å produsere porsjonshummer (20 cm/300gr) fra klekking til restaurant med årlig produksjon av to tonn hummer per år i perioden 2009 - 2011.
Der ingen skulle tru at en hummer kunne bu
Siden hummer er en ekstremt kannibalistisk art, må de holdes i egne leiligheter gjennom hele produksjonssyklusen. Dette fordrer et høyt teknologisk- og automasjonsnivå (fôringsroboter, sorteringsroboter, innsettingsroboter, høsteroboter og kameraovervåking med remote desktop løsning) på selve oppdrettsteknologien for at produksjonen blir økonomisk lønnsom.
I tillegg selges porsjonshummer levende, noe som fordrer en god kontroll på individnivå også nedstrøms til kundene. Som et resultat av selskapets omfattende FoU arbeid gjennom snart 20 år, mener de at de nå foreligger både kompetanse og teknologi til en vellykket, og meget lønnsom, industrialisering av produktet.
Selskapet ønsker i 2019 å bygge en industriell pilot på Finnøy i Rogaland. Prinsipielt vil hummeren vokse opp i egne leiligheter hvor hummeren røktes, fôres, overvåkes og høstes individuelt ved hjelp av en autonom robot som opererer i tre dimensjoner. Systemet kan sammenlignes med lagervareløsninger som Amazone, Alibaba og eBay, men tilpasset et korrosivt sjøvannsmiljø. Dyrevelferd og vannmiljø holdes optimalt i hver enkel leilighet, og relevante parametre kan både kontrolleres, reguleres og styres av operatør, i følge selskapet. Virker ett bur så virker en million bur, og på den måten unngår selskapet de tradisjonelle oppskaleringsutfordringene i tradisjonelt oppdrett.
- Har kostet tid og penger
Daglig leder i Norwegian Lobster Farm, Asbjørn Drengstig, sier til Kyst.no at interessen hans for hummer alltid har vært stor.
- De sa til oss da vi startet at dette får dere ikke til, det går ikke an. Det tirret oss, og vi bestemte oss for at dette skal vi få til, sier han lurt.
Drengstig sier det har kostet tid og penger, men at alt det harde arbeidet lønnet seg til slutt.
- Det gikk litt stang ut i 2011, og da kunne man egentlig lagt ned butikken dersom jeg hadde hatt lyst til det. Men det var ikke aktuelt, den eneste tanken min var at dette skal opp og stå igjen.
I 2011 brant anlegget til Norwegian Lobster Farm ned til grunnen, og selskapets daglige leder og gründer valgte da alene kampen med å revitalisere selskapet, nedbetale alle lån, kjøpe ut "trøtte aksjonærer", nedskrive balanse og bygge opp en forsvarlig egenkapital. Dette arbeidet var fullført i 2014.
Vil produsere 1000 tonn hummer
Ambisjonene til selskapet er nå å få opp en industriell pilot, noe som vil ta rundt to år å bygge opp, teste og validere.
- Etter dette vil vi oppskalere til kommersielt volum, og ned i kikkerten har vi et langsiktig mål om å produsere 1000 tonn i Europa. Et litt hårete mål, men det er det som er ambisjonen, slår han fast.
I selskapet er det fem som jobber 100 %, og fire som er delvis aktiv.
Drengstig sier den største utfordringen er å kunne produsere nok hummer, og at selskapet kontinuerlig jobber med å redusere produksjonspris, samt øke «turnover» i anlegget med optimalisering av genetikk og egenutviklet hummerfôr.
- Når man er alene i verden, er det nødvendig å utvikle teknologi med lav annenhåndsverdi, og som ingen andre umiddelbart vil ha nytte av. Du betaler en stor kostnad for å få alt på plass, og man må derfor ha en klar strategi på å vokse kjapt, slik at produksjonsprisen blir så lav som mulig.
Det som imidlertid er unikt med den nye teknologien, er at den også har et stort potensial for andre (tropiske) krepsdyrarter som produseres i industriell skala. Men Drengstig, som har jobbet over 20 år med tropisk oppdrett, sier at knoppskyting mot andre arter ikke vil vurderes før selskapet har etablert porsjonshummerproduksjon på et stort kommersielt nivå.
Dersom de vinner gründerjulepresangen får selskapet penger, juridisk støtte, støtte til design blant annet. Drengstig sier dette hadde kommet veldig godt med.
- Det er mange “goodiebager” i den prisen, i tillegg blir man satt på kartet, og det er jo alltid kjekt, poengterer han.