Hva skjer med lakselusa når nota vaskes?

I næringen er det en mistanke om at lus oppholder seg i groen som finnes på not og rensefiskskjul, og at den kan spres i anlegg under notvasking.

Dette ble støttet av en små-skala studie fra Midt-Norge utført i 2011 og 2012 som antydet at frittsvømmende lusestadier assosieres med groeorganismer som vokser på nøtene. I studien ble det påvist forsvinnende lav tetthet av frittsvømmende lakselus-stadier i vannmassene rundt oppdrettsanlegg, men økende tetthet nær merden under vasking av nøter.

I samarbeid med Kvarøy Fiskeoppdrett AS gjennomførte SINTEF Nord og SINTEF Ocean (tidligere: Fiskeri og havbruk AS) i 2016 et prosjekt med mål om å undersøke om lus oppholder seg i groen på not og rensefiskskjul merdene, og om notvasking øker antall lus i omkringliggende vannmasser. Det ble tatt prøver av groen fra not og rensefiskskjul, samt håvtrekkprøver før og under notvasking mens lusetallene på anlegget var høye nok for å vurdere avlusing.

Ingen copepoditter funnet

I undersøkelsen ble det ikke påvist noen lus i det 'smittsomme' stadiet (copepoditter) i hverken groe eller håvtrekkprøver. Fordelingen av lusenauplier funnet i prøvene indikerer at lakselus ikke oppholder seg i begroingen verken på not eller rensefiskskjul, og at vasking heller ikke fører til økt lusetall i vannet.

Det ble kun funnet én lusenauplie (frittsvømmende stadiet) til sammen i groen på de undersøkte notprøvene. Prøvene ble tatt rundt hele merden og fra tre forskjellige dyp.

Groen på notprøvene bestod i hovedsak av mosdyr, hydroider og alger.

Ikke funnet i rensefisksjulene

På rensefiskskjulene ble det ikke påvist lakselus i noen av prøvene. Prøvene som var hentet fra de delene av skjulet som sto høyest i vannsøylen var i hovedsak begrodd av hydroider og alger, mens prøvene tatt fra nederst på skjulet var så godt som fri for begroing. I de grunnere prøvedypene ble det påvist høye forekomster av hoppekreps.

Ikke forskjell i vannet før og under notvask

I håvtrekkene ble det påvist lusenauplier i omtrent halvparten av prøvene, med et snitt på 0,25 lus per kbm vann før, og 0,43 lus per kbm vann under vasking. Siden lusenaupliene var flekkvis fordelt over tid med ujevnt innslag av lus mellom prøvene var det ingen signifikant forskjell i lusekonsentrasjon, mellom prøvene tatt før og under vask. Håvtrekkanalysene underbygger dermed observasjonene som ble gjort for notpanelene.

Spyling øker ikke lusesmitterisiko

Basert på resultatene fra dette forsøket finnes dermed ingen antydning til at lakselus oppholder seg i groen i oppdrettsmerdem, eller at spyling av begrodde overflater øker risikoen for internsmitte av lakselus.

Forsøkene er nærmere omtalt i en fagartikkel i Norsk Fiskeoppdrett (NF 4/2017).