Vil ha frem rett bilde av næringen

Under forrige ukes dialogmøte om arealforvaltning for havbruksnæringen, påpekte Grøttum at føre var-prinsippet er problematisk, og avduker kunnskapsmangel i forvaltningen. Han sier også at han ikke ønsker at dette prinsippet bør ligge til grunn i trafikklys-systemet.

- Skal vi ha et forutsigbart system for regulering av veksten i havbruksnæringen bør denne være kunnskapsbasert. Vi forventer at næringen bygges på en kunnskapsbasert forvaltning. Føre var skildrer mangel på kunnskap og kunnskapsgrunnlaget må vi ha på plass, sier han.

Han påpeker overfor kyst.no at man alltid vil måtte forholde seg til prinsippet, da det ligger til grunn i naturmangfoldloven, men mener likevel forvaltningen bør baseres mere på kunnskap.

- Dette handler i hovedsak om å definere hvor stort miljømessig fotavtrykk næringen setter og hvilket fotavtrykk som er akseptabelt fra næringen, legger han til.

Grøttum forteller så at det er en vanskelig oppgave å få på plass bærekrafts-indikatorer og tålegrenser for hva som er akseptabelt fra næringen.

- Vi har tidligere vært kritisk til flere modeller grunnet at disse gir stor usikkerhet, samt pekt på svakheter med villaksforskningen. Nå håper jeg at kunnskapshullene tettes slik at trafikklys-systemet skildrer det reelle bildet. Noe annet er uakseptabelt, sier han til kyst.no.

Slipper tåkelegging

Han er fornøyd med at forskningen fremstår som åpen og ærlig og ydmyk, om kunnskapshullene som nylig ble avdekket i rapporten om kunnskapsgrunnlaget for trafikklys-systemet.

- Når forskningen selv opplyser om dette slipper næringen å gjøre det og bli beskyldt for tåkelegging, sier han.

Les også: – Noe usikkerhet i lakselus-modeller

Liten påvirkning på miljøet

Han mener at kunnskap rundt hvor stor effekt lakseproduksjonen har på miljø og villaks er elementær fremover.

- All matproduksjon har en påvirkning på miljøet. Oppdrett av laks har vist seg å ha liten påvirkning på miljøet.

Grøttum viser så til at villaksen ikke er en truet art.

- Hadde den vært truet hadde man ikke kunne fisket og avlive 200 000 fisk årlig i elvene. Det som er viktig for oss er at et korrekt bilde blir presentert, slik det er og at politikken kan få veie fordeler og påvirkninger for videre vekst i laksenæringen, legger han til.

Han forteller så at laksenæringen har stor respekt for villaks-næringen og de som har fiske som fritidsaktiviteter.

- Og vi som næring har også et ansvar for å ta hensyn til denne og det gjør vi, konstaterer han.