- Et godt forslag til lakseskatt

Debattinnlegget er skrevet av Jens Ingvald Olsen, Rødt, fylkestingsrepresentant Troms og Finnmark, og ble opprinnelig publisert i avisene Nordlys og iTromsø. Innlegget gjengis i sin helhet.

De umiddelbare negative reaksjonene fra mange, blant annet fra redaktøren i Nordlys, ordføreren i Karlsøy, Mona Pedersen, og stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes, SV, virker forhasta. At Sjømat Norge fortsetter sin lange kampanje mot grunnrenteskatt på lakseoppdrett i sjøen er ikke overraskende.

Det er allment akseptert at dersom det drives næringsvirksomhet hvor fellesskapets ressurser inngår som en viktig faktor, og det blir en ekstraprofitt, opparbeides en grunnrente.

Dette gjelder for eksempel olje/gass-virksomhet og kraftproduksjon. Derfor er det en grunnrenteskatt på 56% av overskuddet for olje og gassvirksomhet, og 37% av overskuddet for vannkraftselskap.

Grundig og god fremstilling

Det regjeringsoppnevnte utvalget, ledet av Karen Helene Ulltveit-Moe, la 4.november fram rapporten «Skattlegging av havbruksvirksomhet»(NOU 2019:18).

Rapporten er grundig og gir en god fremstilling av sentrale sider ved oppdrettsnæringa, både historisk utvikling som næringsvirksomhet, men også de sentrale økonomiske aspektene for denne næringa. Også den internasjonale oppdrettsvirksomheten er grundig omtalt. 

Stor markedsverdi

Fra å være en «attårnæring» har oppdrettsnæringa vokst enormt og blitt en børsnotert virksomhet med sterk konsentrasjon av eierskap og også med utenlandsk eierskap. Om lag 50% av den totale produksjonskapasiteten eies nå av 4 selskaper. I 1990 sto de 10 største selskapene for omlag 8% av samlet produksjon.

Markedsverdien av dagens tillatelseskapasitet vurderes til 200 milliarder kr. De samlede vederlagene som næringa har betalt til staten er 6,8 milliarder (2019 kr), det vil si omlag 3% av verdien på tillatelsene.

Flertallet i «lakseskattutvalget» foreslår at det innføres grunnrenteskatt til staten og en årlig produksjonsavgift som tilfaller kommunene som har oppdrettsvirksomhet i sjø. Denne produksjonsavgifta går som fradrag når oveskuddsskatten til staten beregnes. Samtidig foreslår de at den kommunale eiendomsskatten, som de siste 10 årene har vært tillatt innkrevd for merdene i sjøen, oppheves.

Beholder grunnrenta

Selv om adm.dir. Geir-Ove Ystmark i Sjømat Norge benekter at det er grunnrente i oppdrettsnæringa, så er det full enighet i utvalget at det er grunnrente. En avgjørende innsatsfaktor i oppdrettsnæringa er sjøarealet og «havrommet» som fellesskapet stiller eksklusivt til disposisjon for næringa. Grunnrenta, som nå i sin helhet beholdes av oppdrettsselskapene, er med dagens overskudd i næringa vurdert å være omlag 20 milliarder kr pr år.

Et flertall i utvalget foreslår at det innføres en grunnrenteskatt på overskudd i oppdrettsnæringa på 40%, tilsvarende 7 milliarder kroner. Dette betyr at selskapene som har fått disse tidsubegrensa oppdrettstillatelsene årlig skal betale en godtgjørelse til fellesskapet for den eksklusive retten til å disponere en begrensa ressurs til svært lukrativ næringsvirksomhet.

Bedre ordning

Den foreslåtte grunnrenteskatten og produksjonsavgifta vil komme både hele det norske fellesskapet til gode, og kystkommunene som stiller areal til disposisjon. Dette vil være en langt bedre ordning for kommuneøkonomien i framtida enn engangsbeløpet som kommer fra Havbruksfondet når det gis nye tillatelser, og det vil dempe presset på å stille stadig nye arealer til disposisjon og fortrenge dagens bruk av de kystnære arealene.

Forslaget med produksjonsavgift på 30 øre pr kg som er lansert av stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes, SV gir 360 mill kr med dagens produksjon på ca 1,2 mill tonn laks pr år. Opp mot dette det får fellesskapet 7 milliarder kr med utvalgets forslag.