Sjømat Norge i tvil om normprisråd - Bør skattlegges basert på den faktiske prisen
Sjømatorganisasjonen mener et normprisråd vil kreve betydelige ressurser fra oppdretterne, og sier det er urealistisk at det skal være operativt fra januar 2023.
Publisert
Sist oppdatert
Under et møte mellom finansminister Trygve Slagsvold Vedum, fiskeri- og havminister Skjæran, samt Sjømatbedriftene og Sjømat Norge, foreslo Vedum å nedsette et normprisråd for å dempe usikkerheten i havbruksnæringen.
Sjømat Norge skriver i et brev tirsdag til finansminister Trygve Slagsvold Vedum og fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran at de er positive til at regjeringen så tydelig slår fast at det skal være reelle priser som ligger til grunn for beskatning, og sier at de har sett nærmere på det nye forslaget, som tar utgangspunkt i modellen for Petroleumsprisrådet.
- Salg av laks er vesentlig annerledes enn salg av olje. For det første er det større variasjoner i produkt og kvalitet. For det andre er det også større variasjon i kontraktstyper, med en utstrakt bruk av fastpriskontrakter som går over tid, påpeker de.
Vil kreve vesentlige endringer
Sjømat Norge skriver at deres forståelse er at langsiktige fastpriskontrakter ikke er utbredt i oljenæringen og at langsiktige avtaler er forankret i spotpris. De legger til at langsiktige fastprisavtaler er bærebjelken for mye av foredlingen i Norge.
- For det tredje er det er det snakk om langt flere bedrifter som produserer laks enn som utvinner olje og et større antall salg, i tillegg til at dette skjer på opp til tusen lokaliteter langs hele kysten. Det vil derfor etter Sjømat Norges syn kreve vesentlig endringer fra Petroleumsprisrådet til et tilsvarende normprisråd for laks.
Organisasjonen registrerer også at normprisrådet vil kreve betydelige administrative ressurser både fra myndighetene og fra hvert enkelt selskap.
For mange av de mindre selskapene mener de dette vil påkreve et administrativt merarbeid som sterkt vil stimulere til utsalg eller fusjoner.
Ber om utsettelse av skatten
Sjømat Norge skriver at de er positiv til at man søker å finne mer treffsikre metoder å fastsette inntekt på, men poengterer at de er vi i tvil om normprisråd etter mal fra petroleumssektoren er egnet.
- Det er under enhver omstendighet urealistisk at et slikt råd vil være operativt fra planlagt ikrafttredelse 1. januar 2023, skriver de også.
Sjømat Norges klare anbefaling i brevet er derfor at havbrukssektoren i en eventuell ny modell for merbeskatning blir skattlagt basert på den faktiske prisen de oppnår for sitt produkt.
Sjømat Norge ber regjeringen vurdere å etablere en overgangsordning som sikrer en forsvarlig prosess, samtidig som staten ikke skal tape forventede skatteinntekter.
- Utfordringen med inntektsfastsettelse er ett av flere problemområder med regjeringens forslag. Ettersom kompleksiteten er såpass stor, vil det være mest forsvarlig å følge alminnelige prosedyre og utsette ikrafttredelse av ny skatt til 1. januar 2024 og dermed til etter Stortinget har vedtatt regelverket. Det vil sikre at bedriftene kjenner regelverket de skal skattlegges etter på det tidspunktet regelverket gjelder. For å unngå at staten taper forventede skatteinntekter, kan man som en overgangsordning øke produksjonsavgiften for 2024, slik at regjeringen får inn forventet proveny fra næringen, skriver de i brevet til finansministeren og fiskeri- og havministeren.
Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge forteller også til Kyst.no at det har vært stor enighet mellom de ulike oppdrettsbedriftene rundt dette med normprisråd, både de små og store selskapene er samtstemte.
