PwC-topp:
- Har Vedum forlagt kalkulatoren?

Under oljekrisen i 2014 skrev DN en artikkel om et offshore-selskap jeg var revisor for, hvor de retorisk spurte om revisor hadde forlagt sin kalkulator. Ettertiden har heldigvis vist at kalkulatoren virket, men nå tar jeg meg den frihet å stille det samme retoriske spørsmålet til Vedum og hans disipler. Har dere forlagt kalkulatoren?

Verdien av tillit

Hallvard Aarø Partner og leder for Region Vest, PwC Norway

Hallvard er partner og leder for Region Vest (Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal). Han er medlem av PwCs nasjonale ledergruppe (NLG). Hallvard er siviløkonom med spesialisering innen finans og strategi fra Norges Handelshøyskole og er i tillegg statsautorisert revisor. Han har mer enn 20 års erfaring med revisjon- og transaksjonsrelaterte tjenester til store og mellomstore selskaper, eksempelvis ekstern- og intern revisjon, due diligence, børsnoteringer, restruktureringer, kjøp og salg av virksomheter og verdsettelser. Hallvard har erfaring fra en rekke bransjer på Vestlandet, og har gjennom flere år hatt nasjonalt ansvar for vår satsing på sjømatsektoren. Hallvard har vært partner i PwC siden 2006.

Som revisor, som hver dag jobber med tillitsagendaen, er jeg godt kjent med verdien av tillit. Forskning viser at det er en sterk sammenheng mellom tillitsnivå og økonomisk velstand. Land som skårer høyest på tillit i befolkningen ligger også øverst på inntektstoppen.

I Norge, som er en liten åpen økonomi, så vil jeg påstå at vi har to komparative konkurransefortrinn: våre naturresurser og vår tillitskapital. Våre naturressurser har historisk blitt forvaltet, videreutviklet og foredlet på en ansvarlig, forutsigbar og stabil måte – på en måte som har tiltrukket seg nødvendig risikokapital, fra både norske og utenlandske investorer. Det har vært nødvendig for å ta ut mye av verdiskapingspotensialet. Utenlandske investorer har betraktet den politiske risikoen som lav i Norge, noe som har gjort det attraktivt å investere i norske prosjekter og selskaper.

Sjokk utfordrer tilliten

Les også:

Cermaq fryser milliardinvesteringer: - Har ikke annet valg

Onsdagens pressekonferanse var ikke forventet. Over natten foreslår myndighetene å totalt endre rammebetingelsene for mange bedrifter, bedrifter som direkte og indirekte sysselsetter mer enn 100.000 mennesker i svært mange kystkommuner i Norges land. Var dette et selvskudd? Er vi i ferd med å ødelegge vårt fremste konkurransefortrinn, tillitskapitalen?

Aksjemarkedet reagerte i alle fall umiddelbart. Verdier for omtrent 60 milliarder i de børsnoterte lakseaksjene forsvant som dugg for solen. Når vi vet at staten er den største investoren på Oslo Børs, så mistet både du og jeg verdier for flere milliarder kroner den dagen.

Les også:

Emilsen Fisk og Nova Sea hever MTB-kjøp

Men det som kanskje er mest alvorlig er at tilliten til det norske politiske systemet, som et stabilt og forutsigbart system, fikk seg en solid smell – en smell som kan ha langt mer vidtrekkende og varige konsekvenser. Investorers tillit til Norge ble redusert. Attraktiviteten til Oslo Børs blir høyst sannsynlig redusert. Risikopremien for å investere i norske selskaper og prosjekter økte. Og hva skjer? Verdier faller – og du og jeg taper på det. For staten er den største investoren.

Og hvor var kalkulatoren?

Verdifallet på Oslo Børs er udiskutabelt. Når verdier på de børsnoterte selskapene faller, reduseres formuen til norske investorer. Således reduseres også provenyet som den norske stat tar inn gjennom formuesskatten. Har Vedum & Co regnet på dette?

For havbruk vil verdien på norske oppdrettskonsesjoner reduseres betydelig. For ikke børsnoterte havbruksselskaper vil dette bety vesentlig lavere formuesskatt og påfølgende utbytteskatt. Har Vedum & Co regnet på dette?

Les også:

Trekker kjøp av tillatelseskapasitet

Myndighetene har uttalt at de ønsker vekst og videreutvikling i havbrukssektoren. Av den grunn utlyses det regelmessig muligheter for å kjøpe økt kapasitet eller kjøpe nye konsesjoner. Verdien på fremtidige tillatelser vil som følge av det foreslåtte skatteregimet reduseres betraktelig. Således vil statens proveny som de henter inn ved utlysing og auksjon av kapasitet eller nye konsesjoner for havbruk reduseres. Har Vedum & Co regnet på dette?

Les også:

Nordlaks setter milliardinvesteringer på vent

Men det mest alvorlige er fremtidsutsiktene

Jeg har dessverre ikke inngående kunnskap til kraftindustrien, men skjønner nok til å kunne si at de har behov for betydelige investeringer for å bygge ny kapasitet fremover. Norge, Europa og verden trenger mer energi, mer fornybar energi. For å dekke dette behovet trengs det investeringer i hundremilliardersklassen – og da trengs det kapital, både privat og statlig kapital. Regjeringens forslag på onsdag øker ikke akkurat attraktiviteten til å investere og utvikle nye prosjekter. Det ser vi også av responsen til flere av energiselskapene, som enten utsetter eller kansellerer flere planlagte prosjekter, som Lyse som slukker lysene..

Les også:

Lerøy trekker kjøp av MTB i hundremillioners-klassen og utsetter investeringer til nær en halv milliard

For å videreutvikle havbrukssektoren og tilhørende leverandørindustri, skape nye arbeidsplasser og en mer bærekraftig næring, er det årlig et behov for investeringer på flere titalls milliarder. Med dagens forslag vil det alt annet like bli færre kroner investert i næringen da overskuddene etter skatt og muligheter til å finansiere fremtidige prosjekter reduseres. Flere havbruks- og brønnbåtselskaper opplyser nå også at de utsetter og stopper nye investeringer. Vi snakker om investeringer i milliardklassen, årlig, som nå ikke vil bli realisert.

Havbruk har de siste årene vært en svært lønnsom næring, prosjekter man har investert i har utviklet arbeidsplasser og gitt gode selskapsresultater med tilhørende skattekroner til staten fra både ansatte og selskaper. Innføring av grunnrenteskatt for havbruk vil alt annet likt innebære reduserte investeringer i sektoren i Norge. Om man forutsetter at disse investeringene ville gitt positiv avkastning og i tillegg skapt flere arbeidsplasser, så gir staten fra seg relativt betydelige skattekroner ved å innføre grunnrenteskatt på havbruk. Har Vedum & co regnet på dette, eller har de forlagt kalkulatoren?

Innlegget var først publisert på Facebook. Gjengitt med tillatelse