- Mørk og trist dag for norsk havbruksnæring
Sjømatbedriftene mener Venstre nå har gitt livreddende førstehjelp til en lakseskattmodell som de mener i realiteten var død.
Publisert
Sist oppdatert
Regjeringspartiene har torsdag blitt enige med Venstre og Pasientfokus om en skisse for grunnrenteskatt på havbruk.
Mons Alfred Paulsen i advokatfirmaet Thommessen sier stabilitet for havbruksnæringen forutsetter et bredt forlik. Det mener han regjeringen foreløpig ikke har fått til.
Leder for Sjømatbedriftene, Robert Eriksson sier til Kyst.no at Venstre har gitt livreddende førstehjelp til en lakseskattmodell som i realiteten var død.
- Dette er en mørk, og tris dag for norsk havbruksnæring. Dette er svært skuffende av Venstre. Finanskomiteens innstilling viser at man ikke har flertall for regjeringens modell for lakseskatt. Venstre kunne stått fast på sitt primærstandpunkt, og man hadde da oppnådd det som hadde vært det eneste fornuftige: at regjeringens grunnrentemodell hadde vært lagt død en gang for alle.
Eriksson sier dette oppleves som et slag under beltestedet.
- Det at de forsøker å innbille seg å ha bidratt til å skape langsiktighet og forutsigbarhet for næringen, er en virkelighet vi ikke kjenner oss igjen i, eller deler.
Feil modell
Eriksson mener det er modellene som er feil, og påpeker at modellen ikke blir noe mer riktig ved å redusere skatteprosenten.
- Jeg registrerer at den lakseskatten som nå har fått flertall har ett historisk svakt parlamentarisk grunnlag. Det er så svakt at det er nesten ett demokratisk problem at «ettmannsforetaket» Pasientfokus som er tungen på vektskålen for å ta krokfot på Norges største eksportnæring etter olje og gass. Analogi: Her har Pasientfokus mistet fullstendig perspektivet og i stede for å gi næringen livreddende medisin, så har man bidratt til aktiv dødshjelp.
- Hele skattemodellen er svært dårlig begrunnet, og at Venstre har latt seg bli med på dette, nei det hadde jeg rett og slett ikke drømt om.
- Ikke opplevd mer bakstreversk
Det at man har ett så svakt parlamentarisk grunnlag, og at det er så stor politisk motstand mot modellen gir Sjømatbedriftene håp om at et annet politisk flertall i 2025 kan bli med å endre hele modellen, og komme frem til et skatteregime som de mener vil være mer i tråd med hva næringen har spilt inn.
- Vi trenger ett skatteregime som bidrar til verdiskapning, vekst, flere arbeidsplasser og som bidrar til at Norge opprettholder konkurransekraft og kan ta ut potensialet som ligger i denne næringen. Her har vi naturgitte fortrinn som er fantastiske for å lykkes, men vi har i dag ett politisk flertall som har gjort alt de kan for at dette potensialet ikke skal tas ut. Jeg tror ikke jeg har opplevd noe mer bakstreversk i norsk politikk så lenge jeg kan huske.
