Advarer sterkt mot å innføre lakseskatten

Advokatfirmaet Thommessen har tidligere inngitt høringsuttalelse til Regjeringens forslag om grunnrenteskatt på havbruk. Dette sier advokatfirmaet handler om grunnleggende rettssikkerhet og rettsvern for en av Norges viktigste næringer. De har også skrevet innlegg hvor de har utdypet at de foreslåtte reglene lider av fundamentale saksbehandlingsfeil og bryter med tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven.

- Alle advarsler om manglende utredning, manglende kunnskapsgrunnlag, manglende konsekvensvurdering og alvorlig feilberegning har slått til i saken, skriver advokatfirmaet.

Nedenfor lister firmaet noen av deres eksempler, før Stortinget skal behandle forslaget:

1. Forslaget om grunnrenteskatt kom overraskende og skapte sjokk i markedet. Det brøt med norsk tradisjon om forutsigbare rammebetingelser og brede skatteforlik og skadet Norges omdømme i utlandet. Vi er avhengige av det globale markedet. Skaden på omdømmet som et stabilt land regulatorisk og skattemessig, er alvorlig. Dette begynner – kanskje – å synke inn hos regjeringen som i forslaget til revidert nasjonalbudsjett legger enkelte andre skatteforslag i skuffen, med henvisning til behovet for forutberegnelighet i skattepolitikken.
2. Det var flere grunner til at havbruksnæringen og markedet reagerte på det høyst uventede forslaget 28. september 2022. Grunnrenteskatt innen havbruk ble vurdert, og skrinlagt, i 2019. Næringen venter på den igangsatte offentlige utredningen om nye rammebetingelser. Hvorfor kom egentlig forslaget om grunnrenteskatt "utenom tur"? Det har kommet frem at finansminister (partileder) Vedum "trengte" skattekroner til statsbudsjettet og håndplukket en "rik" næring for å "tas" skattemessig. På kort varsel ble grunnrenteskatt tatt opp av skuffen koblet med en historieløs retorikk om "laksebaroner". Faktum er at grunnrente innen havbruk var ikke-tema i nærmere 50 år, fra oppstarten av næringen på slutten av 1960-tallet. Næringen investerte stort, men tjente knapt penger. Lønnsomheten de aller siste årene har kommet som følge av innovasjon, driftsforbedringer, produktutvikling, målrettet merkevarebygging og salgsvirksomhet i utlandet. En stor del av lønnsomheten skyldes også valutautviklingen. Et bilde av "lettkjøpt rikdom" er feil, og regjeringen har heldigvis hatt vett til å nedtone retorikken. Men: opportunistisk jakt på skattekroner hos en begrenset krets av næringsdrivende er verken forutsigbart, rimelig eller god skattepolitikk. Det er noe vi kjenner fra regimer vi ikke ønsker å sammenligne oss med.
3. Innretningen i skatteforslaget om å ta de største aktørene – dårlig kamuflert gjennom et såkalt bunnfradrag – har fått kritikk fra samtlige økonomiske fagmiljøer. Det er beskrevet som en dårlig modell, også samfunnsmessig sett. I tillegg er det fremhevet at en slik modell juridisk sett legger ballen på straffemerket i spørsmålet om forslaget bryter med tilbake­virkningsforbudet i Grunnloven og med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
4. Grunnrenteskatteforslaget har treffende blitt omtalt som å "skatte i blinde". Opprinnelig ble det anslått at forslaget med 40% tilleggsskattesats ville gi skatteinntekter på ca 3,5 milliarder kroner (i 2023). En samlet næring, og ledende økonomer, advarte umiddelbart om at dette måtte være feil. På basis av innspill fra næringen og fagmiljøer anslår regjeringen nå at provenyet vil være 16-17 milliarder kroner, med 35% tilleggsskattesats. Bortforklaringene om endret markedspris (som man alltid må forvente) er ikke troverdige. Det er snakk om en real skivebom, i størrelsesorden 5-6 ganger utgangspunktet. Det er dette som skjer når man fremmer hatsverkspregede forslag, uten påkrevd utredning og bruk av faglig, økonomisk og juridisk kompetanse. Regjeringen synes også blind for at saken blir mer alvorlig, også juridisk, jo større byrder som legges på private parter, det vil si jo større provenyet beregnes til å bli.
5. Påstanden om at forslaget ikke vil ramme de som omfattes av bunnfradraget er også feil. Alle i næringen må forholde seg til en eventuell grunnrenteskatt, ved innretning av drift, strukturering av verdikjeden og rapportering. I tillegg er "bunnfradraget" et bevegelig mål som regjeringen vil at Stortinget skal kunne endre (les: redusere verdien av) hvert år.
6. Regjeringens antakelse om at grunnrenteskatt ikke var så farlig – markedet ville "tåle" en ny særskatten – er ettertrykkelig skutt ned. Investeringer i størrelsesorden 40 milliarder kroner er satt på vent og vil kanskje ikke bli realisert. De 40 milliardene kan omsettes i tap av arbeidsplasser, og ikke "bare" på kort sikt. Når overskudd i Norge beskattes to eller tre ganger høyere enn i utlandet, for noen blir skatteregningen opp mot 100% av overskuddet, blir regnestykket enkelt. Vi kan tenke oss hvordan det vil gå med havbruk i Norge på sikt når veksten presses utenlands. Det er grunn til å minne om at investeringer i denne størrelses­orden – som samfunnet sterkt ønsker – må finansieres. Forutsetningen for egen­finansiering og for lån i finansinstitusjoner er at man har betydelige overskudd. Kun de med tilgang på kapital kan investere. Å inndra overskudd gjennom skatt er ikke først og fremst et problem for eierne, men næringen: "rikdommen" benyttes i all hovedsak til å utvikle virksomhetene.
7. Forslaget om grunnrenteskatt på havbruk er innovasjonsfiendtlig. Prosjektene som nå er satt på vent, og kanskje aldri blir realisert, skulle sikre mer bærekraftig havbruk (i Norge). Ved bruk av ny teknologi skulle de også øke produksjonen av sunn mat til en verden som trenger det. Havbruk innebærer produksjon av viktige proteiner og fettsyrer, med lavt miljøavtrykk.
8. Regjeringens innovasjonsfiendtlige innstilling blir også tydelig gjennom effekten grunnrente­skatteforslaget har for utviklingstillatelsene, en ordning som startet i 2015 og som mange i næringen investerer tungt i. Når utviklingstillatelser ikke inkluderes i grunnrentepliktig virksomhet innebærer dette at den forutsatte risikoavlastningen som prosjektene avhenger av, reduseres kraftig. Oppdrettere kan nå ha kastet bort hundrevis av millioner på prosjekter som ikke lar seg realisere. Statssekretær Kristina Hansen måtte erkjenne (ilaks, 12. mai 2023) at noen av prosjektene sannsynligvis ikke blir gjennomført på grunn av skatteendringen. Mest sannsynlig er alle prosjekter som ikke er igangsatt nå begravd på grunnrenteskattens kirkegård. De som er igangsatt, men ikke er ferdige, står overfor en usikker fremtid.
9. Grunnrenteskatteforslaget er også innovasjonsfiendtlig for satsing på havbruk til havs. Staten vil ikke delta i utvikling eller oppbygging av næringen, men truer med tung skattlegging dersom næringen blir lønnsom. Hvem fristes til å investere i dette fremover?
10. Med tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven som ramme har Regjeringen innsett at forslaget til massiv skatteskjerpelse på vindkraft var prematurt. Det er lett å tenke at dette ble utfallet på grunn av de mange direkte og indirekte offentlige eierne i energisektoren. Det er ingen grunn til å opprettholde en enda mer inngripende beskatning med tilbakevirkende kraft på havbruk, bare fordi det er næringsdrivende som rammes – snarere tvert om.

- Vi oppfordrer Stortinget til å innta "voksenrollen" overfor regjeringen. Bærekraft, innovasjon, vekst, arbeidsplasser og grunnleggende rettigheter står på spill, skriver de.

Les også:

Dette er forslaget partiene sa nei til