Investeringer for 30 milliarder ligger fortsatt i skuffen

- Rapporten fra NHHS viser at situasjonen dessverre er ganske uendret ett år etter lakseskatten ble innført, og at frustrasjonen rundt skatten fortsatt er like stor. Både modellen og prosessen har skapt betydelig usikkerhet og uforutsigbarhet, sier Peder Weidemann Egseth, fagsjef skatt, avgift og næringspolitikk i Sjømat Norge.

Mange av investeringene som er satt på hold er prosjekter som ville styrket samfunnskontrakten, skapt ny aktivitet og flere lønnsomme jobber langs kysten.

Tilnærmet umulig med presis normprisfastsettelse

- Selv om selve skattesatsen og modellen er vedtatt i Stortinget, er fortsatt ikke sentrale elementer som normprisrådet enda satt i arbeid. Det gjør at næringen fortsatt ikke vet hvilken inntekt de skal skatte av fra og med 1. juli i år.

Med virkning fra 1. januar 2023 innførte Regjeringen en kontantstrømbasert grunnrenteskatt på havbruket. Innføringen av skatten har resultert i store omveltninger.

Planlagte investeringer for 40 milliarder kroner ble umiddelbart redusert, avlyst eller utsatt. Flere arbeidstakere mottok permitteringsvarsler, og kontraktmarkedet for laks kollapset i kjølvannet av regjeringens foreslåtte normpris basert på NASDAQ-priser.

Innføring av grunnrenteskatt på havbruk har gått hardt utover leverandørnæringen. I rapporten svarer 74 % av underleverandørene at prosjekter de skulle levere ble stoppet da grunnrenteskatten ble foreslått i 2022.

Usikkerhet knyttet til skatt påvirker alle investeringer

På oppdrag fra Sjømat Norge har NHHS Consulting kartlagt effekter av lakseskatten – ett år etter. Hovedfunnene fra rapporten viser at situasjonen fremdeles ikke er normalisert.

Investeringer til en verdi på 30,8 milliarder kroner, som ble satt på hold i etterkant av at regjeringen la frem sitt forslag i september 2022, er fremdeles ikke startet opp igjen.Små- og mellomstore underleverandører til havbruksnæringen rapporterer om tapte prosjekter til en verdi på 4,81 milliarder kroner. Bedriftene vet ikke hvor mye de må betale i skatt og det er usikkerhet knyttet til byråkrati som medfølger normprisråd. Aktørene er innstilt på å betale noe mer i skatt, men 88 prosent av bedriftene ønsker en annen utforming på skatten.

- Våre undersøkelser tilsier at skatten og den tilhørende prosessen har ført til at risikoen ved å investere i Norge har økt for bedriftene, sier Axel Fagerbakke, prosjektleder i NHHS Consulting.

Fagerbakke trekker i tillegg frem at kapitaltilgangen til et flertall har blitt negativt påvirket.

- Bankene stiller krav om økt sikkerhet og egenkapital, og i kombinasjon med eieres skattebelastning og usikkerhet, har det i sum ført til mindre tilgjengelig kapital, sier Fagerbakke.

At om lag en fjerdedel av investeringene som først var lagt på is er tatt opp igjen, forklares med behovet for en del nødvendige driftsoppdateringer.

Les også:

Lakseskatten - hvor er vi nå?