Advarer mot nulltoleranse: – I praksis et forbud

Fiskeridirektoratet har sendt på høring et forslag om å innføre konkrete krav for å redusere risikoen for kjønnsmodning og gyting hos oppdrettstorsk. Hensikten er å beskytte ville torskebestander mot mulig genetisk påvirkning fra oppdrettstorsk.

Blant tiltakene er krav om overvåking og utslakting dersom fisken nærmer seg gytemoden tilstand. Ode AS, som driver seks anlegg med tilhørende klekkeri og slakteri, har nå sendt sitt svar på forslaget.

– Lav genetisk påvirkning

Torskeoppdretteren støtter målet om bærekraftig vekst, men mener forslaget mangler faglig forankring og at tiltakene ikke står i forhold til risikoen.

– Det finnes ikke dokumenterte tilfeller av genetisk innkryssing mellom oppdrettstorsk og villtorsk, selv etter tidligere hendelser med rømming og gyting, påpeker Falk D. Øveraas, som er samfunns- og myndighetskontakt.

Han og selskapet viser til flere forskningsartikler som tilsier at risikoen for genetisk påvirkning er lav, og at det ikke er grunnlag for å regulere gyting like strengt som rømming.

Advarer mot nulltoleranse

Ifølge forslaget skal fiskegrupper slaktes ut dersom det er tegn til at gyting er nært forestående. Ode mener dette i realiteten betyr en nulltoleranse for gyting – et krav som ingen annen oppdrettsart er underlagt.

– Å kreve null påvirkning fra en biologisk produksjon er verken realistisk, rimelig eller forenlig med ambisjonen om å legge til rette for ny bærekraftig matproduksjon langs kysten. 

Selskapet mener dette forslaget i praksis vil være et forbud mot torskeoppdrett.

De foreslår videre flere endringer i forskriftsteksten, blant annet at utslakting kun skal kreves dersom det er risiko for et uakseptabelt omfang av gyting. De ønsker også at det innføres funksjonskrav i stedet for absolutte regler, slik at næringen kan tilpasse seg i takt med ny kunnskap og teknologi.

– Risiko må defineres, ikke forbys

Selskapet mener også at direktoratet har unnlatt å utrede de økonomiske konsekvensene for næringen, og at det ikke er rimelig å stille strengere krav til torskeoppdrett enn til etablert lakseoppdrett.

– Forvaltningen må akseptere at risiko eksisterer og at det vil være en viss påvirkning på miljøet som følge av oppdrettsvirksomheten, sier Øveraas.

Ode mener det fremstår uforholdsmessig at torskeoppdrett skal underlegges strengere regulering enn både lakseoppdrett og fiskeri, som begge også utgjør risiko for villfisk, uten at det stilles krav basert på nulltoleranse.

Selskapet avslutter høringssvaret med en oppfordring om at regelverket utformes slik at det både ivaretar miljøhensyn og gir torskeoppdrettsnæringen mulighet til videre utvikling.