IRIS-forsker sensor for H2O2-studie som viste raskt fortynning i felt
På tross av kjennskap til disse resultatene, er det spredningsmodeller og nedbrytningsforsøk fra lab som er blitt lagt til grunn.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Kyst.no har tidligere skrevet om hovedfagsoppgaven til Margrethe Fagereng der hun viste at hydrogenperoksid brukt i merd ble fortynnet svært raskt og at man 60 meter unna merden for det meste fant nivåer under deteksjonsgrensen.
Les også: Fant svært lave nivå av hydrogenperoksid 60 meter unna merd
Nå viser det seg at IRIS-forsker Renée Bechmann, som har gått knallhardt ut mot bruk av hydrogenperoksid, var sensor for denne oppgaven, og følgelig kjente godt til resultatene.
Bechmanns advarsler kommer dels på bakgrunn av labforsøk der man har studert hva reker tåler, dels basert på nedbrytningstid i labforsøk, og deretter brukt spredningsmodeller som skal si noe om hvordan man tror stoffet spres og nedbrytes i naturen.
Resultater fra labforsøk og hva som faktisk skjer i naturen er som kjent to forskjellige ting, sist understreket i høringsnotatet fra Nærings- og fiskeridepartementet.
Les også: Departementshøring: Negative effekter av lusemidler vil ofte være begrenset i tid
Kjente til forskning som tydet på rask nedbrytning
I sin kommunikasjon i forbindelse med hennes forsøk har hun altså ikke henvist til forsøk gjort i felt som viser helt andre resultater enn de modellerte.
Kyst.no har spurt Bechmann om hvorfor hun ikke har fortalt om dette. Det har hun unlatt å svare på.
Det hun imidlertid svarer er at hun mener oppgaven til Fagereng viste to interessant ting som synes er relevant.
- Hydrogenperoksid kan synke ned på bunnen etter at behandlingsvannet blir sluppet ut fra merden.
Det Bechmann viser til her er et enkeltresultat der man ved 60 meters dybde under merd fant en puls på 750 mg/L.
- Annerledes bilde i sjøen
Bechmann sier videre at Fagerengs studier viste at halveringstiden for hydrogenperoksid kan være så lang som 28 dager.
- Fagereng har altså vist lang halveringstid, ikke kort, påpeker Bechmann.
Ifølge Fagerengs studie fant hun at halveringstiden kan variere fra 3 dager og helt opp til 28 dager.
- Dette var basert på målinger med filtrert sjøvann, og bildet i sjøen vil derfor være ganske annerledes, har Fagereng uttalt til Kyst.no ved en tidligere anledning.
Lite skadepotensial?
I forbindelse med prøvetaking i felt fant Fagereng og kollegene lave konsentrasjoner av hydrogenperoksid i nærheten av utslippspunktet.
- Tyder ikke disse resultatene på at skadepotensialet for bruk av hydrogenperoksid i oppdrett ikke er så stort?
Heller ikke dette har Bechmann noe ønske om å kommentere.
Kyst.no har også ved en tidligere anledning stilt spørsmål ved om labforsøket deres er reproduserbar ute i sjøen, samt hvilke etiske retningslinjer IRIS opererer med. Disse spørsmålene, samt flere, forblir ubesvart fra IRIS sin side.
