Ser økende problemer med gassdannelse og fiskedød i settefiskanlegg
Tekset: Per Anton Sæther som er daglig leder i MarinHelse, ser flere utfordringer innen settefiskproduksjon og foreslår hvordan noen av disse kan løses i fremtiden.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Sæther legger spesielt vekt på at det å ha gode løsninger på det prosesstekniske, og den generelle utformingen av anlegget, er essensielt for å ha god prouksjon i et settefiskanlegg. Selv mener han det har vært episoder med alt for høy dødelighet på anleggene rundt omkring i Norge de siste årene.
- Noen steder ser vi nesten totalt havari, forteller han, og legger til at det finnes mange årsaker til at fisken dør før den kommer i sjø.
Alt for ofte påpeker han at man sitter igjen uten å kunne si hvorfor fisken døde.
- Det kan ofte ikke måles, og man ser ikke forandringer på fisken. Dette introduserer flere usikkerheter. Har man satt i gang rett tiltak? Vil det skje igjen?, spør han retorisk forsamlingen under Tekset i Trondheim.
En hendelse som ofte ligger til grunn for dødelighet hos settefisken, er at det etableres et ekstremt vannmiljø, dette ses ofte i sammenheng med den generelle utformingen av anlegget.
- Her er vi i skjæringspunktet mellom å ta i bruk ny teknologi, kombinert med den tradisjonelle.
Giftgass dreper fisken
Sæther påpeker at her må vannbevegelse stå i sentrum, da man ved manglende vannbevegelse både kan få infeksjonsutfordringer og vannkjemiske utfordringer. En av disse er dannelse av av hydrogensulfid (H2S) og anoksiske forhold (oksygenmangel). Når gassen dannes kan det resultere i celledød hos fisken, og fort lede til massedød i anlegget.
- Produksjon av H2S kan oppstå fra flere steder. Det kan produseres i biofilmen i anlegget, eller komme fra et punktutslipp i områder med sedimentering fra stillestående vannmasser, forteller Sæther.
Giftigheten av gassen som slippes ut vil variere med salinitet, pH og temperatur på vannet, men Sæther påpeker at det kun er små mengder som skal til for å ta livet av fisken. I tillegg dukker det opp problemer med at gassen er vanskelig for både menneske og instrument å oppdage. Gassen forsvinner også fort, og det er vanskelig å spor av den på fisken i etterkant.
- Det kan oppdages ved at det reagerer med metallet enkelte steder i anlegget, i tillegg til at man kan se sedimentering.
Sæther påpeker at her er det viktig med anleggsdesign, og passe på å ha stabil vannbevegelse i hele systemet, god partikkelfjerning og bedre management i forhold til vask av filter.
- Vi har hatt flere episoder av død vi tror kommer av hydrogensulfid, og det hadde vært interessant å kunne samle inn data på dette og se om vi finner en fellesfaktor, sier han.
Nitrogenovermetning enda en utfordring
Et annet tilstedeværende problem i settefiskproduksjon han drar frem, er nitrogenovermetning, da dette kan gi akutt død og varige skader, spesielt når det inntreffer for en liten fisk.
- Dødelighet ser vi flere tilfeller av når nitrogenovermetningen inntreffer på slutten av produksjonen. Fisken overlever, men får så store gjelleforandringer at den ikke kan osmoregulere når den settes ut i sjøen.
Co2 til besvær
Den siste utfordringen Sæther ønsker å ta opp er Co2- forgiftning. Denne påpeker han kan være et resultat av underdimensjonering av kapasitet på luftesystemet, kombinert med for stor biomasse.
- Dette kan vi se på begynnende forkalkning av nyrene, som følge av for høy belastning av Co2, hvor det hoper seg opp avfallsstoffer.
Sæther forteller at de spesielt i det siste har sett at det er stadig flere som sender inn prøver av fisk fra slutten av produksjonen, med større forandringer på nyrene. I tillegg har de også sett at det dukker opp akutte prosesser i nyrene knyttet til osmoreguleringprosessen i brakkvann.
