- Useriøst tøv at «Norwegian Gannet» fjerner 10.000 vogntog årlig fra veiene

Kommentaren under er skrevet av Trygve Tønjum, styreleder i Trygve Tønjum Import AS.

Hav Line og Carl-Erik Arnesen må ha gjennomført svært mangelfulle evalueringer av termotransporten til Norge, når de hevder overnevnte for å tekkes alle som er opptatt av svært viktige problemstillinger om utslipp og miljø.

Selv om behovet for termovogntog for transport av laks til kontinentet er stort, så er behovet for termotransport inn til Norge vesentlig større. Dette illustreres best ved å analysere fraktratene. På en rundtur til Nederland betaler i dag transporten inn til Norge ca. 60% og laksen ut fra Norge ca. 40%.

Det betyr at frukt, grønnsaker, bær, blomster, frysevarer som kjøtt, bær ect. egentlig subsidierer transport av laks til kontinentet. Tidligere var dette forholdet motsatt. Utenlandske vogntog kan i dag også laste innenlands gods fra Østlandet til Vestlandet hvor de kan bli stående i dages vis å vente på lakselass for å slippe å kjøre tom tilbake til kontinentet.

Vil ikke bli fjernet

10.000 tomme returbiler fra de norske byene til kontinentet vil på ingen måte «fjernet fra veiene». Man vil derimot oppnå at matvarene i Norge blir dyrere gjennom økte transportkostnader.

Vårt selskap som har hatt som oppgave å bringe frukt og grønt effektivt frem til norske kjeder med kjølebiler i nærmere 50 år, er vårt miljøansvar svært bevisst. Vi har engasjert oss i lokale norske transportører med nye og energieffektive kjøretøy (nå 3,7 liter pr. mil) og vi benytter i størst mulig grad «Fjordline» til og fra Bergen/ Stavanger – Hirtshals. Et opplegg som virkelig har bidratt til å «fjerne vogntog fra veiene».

Etter en tung oppstart går dette svært miljøvennlige prosjekt nå med overskudd og vår norske hoved transportør til Vestlandet hadde 950 vogntogreiser med Fjordline i 2018 hvor laks utgjorde det aller meste av reisene til Hirtshals. Det er flere andre norske transportører som har betydelig flere reiser enn vår transportør. Fjordline har investert store beløp i moderne miljøvennlige, gassdrevne fartøy.

Det er riktignok «rimeligere» å kjøre landeveien, men trekker man inn begrensningene i sjåførenes kjøretid/hviletid, antall sjåfører for å holde vogntogene uavbrutt på veien som også er av betydning for miljøet (redusert behov for trekkvogner), så er «Fjordline» vinneren både i økonomi og miljø.

Dersom laksevolumet blir drastisk redusert, kan det godt medføre at trafikkgrunnlaget for Fjordline blir såpass svekket at det massive transportvolum av både vogntog og privatbiler kommer tilbake på veiene og slike vurderinger må i all anstendighet trekkes inn i totalvurderingen.

Den miljømessige «gevinst» kan meget gjerne blir svært negativ for «Norwegian Gannet» og vi bør i hvert fall spares for lettvinte påstander som kan bli fatale for miljø og tusenvis av arbeidsplasser i Norge.