Sterk grunn til bekymring, mener Norske Lakseelver
Havforskningsinstituttets risikovurdering av norsk fiskeoppdrett gir sterk grunn til bekymring for lusesituasjonen. Utviklingen er alvorlig, og aller verst er det for sjøørreten, melder Norske Lakseelver, i en pressemelding i forbindelse med Havforskningsinstituttets risikovurdering for norsk oppdrett.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
I dag la Havforskningsinstituttet fram sin årlige risikovurdering av norsk fiskeoppdrett. Mens nivået på lakselusutslippene tidligere har gått ned utover høsten og vinteren, ser vi nå en trend med sterk øking i luseutslipp i samme periode. Verst er det i Midt-Norge. For sjøørreten som oppholder seg i fjordbassengene om vinteren, er dette virkelig dårlige nyheter, melder Norske Lakseelever.
- Instituttet slår fast at luserelatert dødelighet på beitende sjøørret vurderes å være moderat til høy i de fleste av de undersøkte områdene. Samtidig viser overvåkingen at det er lite lus i områdene uten oppdrett, som Sandnesfjord og Porsanger. Det betyr at det er sterk risiko for ekstremt bestandsregulerende effekt på sjøørreten mange steder. Dette må nå få konsekvenser for produksjonsmetodene i oppdrettsindustrien, sier biolog og fagsjef i Norske Lakseelver, Erik Sterud.
Les også: Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett: Både positive og negative resultat
Les også: Ny og bedre risikovurdering av oppdrett
Norske Lakseelver mener at for utvandrende laksesmolt, ser det heller ikke så bra ut. Overvåkingen har vist at de to siste årene har hatt høye luseverdier i henholdsvis 7 og 8 av de undersøkte områdene. Det betyr at over 30 % av laksesmolten dør på grunn av lakselus i disse områdene.
- Nå ser det betraktelig verre ut
- I 2013 greide oppdretterne å ha en brukbar effekt av den samordnende våravlusningen. Det ga direkte resultater i form av bedret innsig fra havet av smålaks i 2014 og mellomlaks i 2015. Nå ser det betraktelig verre ut framover, og vi skal huske på at den kjemiske bekjempelsen av lakselusa har eksplodert i perioden. Konsekvensene har blitt en lus som er resistent mot alle kjente legemidler, og vi frykter for framtiden om ikke oppdrettsindustrien får lakselusa under kontroll, understreker Sterud.
Norske Lakseelver, som organiserer 80 av Norges lakseelver, krever at oppdrett av laks og regnbueørret må skje i lukkede systemer som hindrer spredning av luselarver og andre sykdommer og parasitter.
- Vi ser at det er mange kreative hoder som tenker nytt innenfor lukkede oppdrettsanlegg, men samtidig har f. eks Salmar fått en utviklingskonsesjon som vil plassere opptil to millioner oppdrettslaks midt i utvandringsveien til all laksesmolt fra elver som Orkla, Gaula og alle de andre elvene rundt Trondheimsfjorden. Dette får Salmar, til tross for at det eneste utviklingsaspektet de kan vise til er økt størrelse. Teknologien baserer seg fortsatt på åpne merder, og dermed også på en fortsatt spredning av en dødelig parasitt, avslutter Sterud.
