Salmar omsatte for 7,3 milliarder kroner i 2015

- Vi ble flere ansatte gjennom året og vi er nå ca. 1200 ansatte i konsernet i 27 kommuner i 5 fylker, skriver konsernsjef Leif Inge Nordhammer i årsrapporten fra selskapet.

Hans kommentar er gjengitt under i sin helhet.  

Salmar har satt i gang store investeringer på å øke smoltkapasiteten slik at vi kan bli selvforsynt med smolt. På Senja vil vi i 2016 være kommet langt med ferdigstille et helt nytt settefiskanlegg med kapasitet på inntil 20 millioner smolt, og i Follafoss vil et nytt byggetrinn bringe kapasiteten på det anlegg opp mot 20 millioner smolt. Samlet investerer vi ca. 800 millioner i disse to anleggene.

Produksjonskostnadene

Våre produksjonskostnader på hel sløyd laks økte i 2015. Hovedårsaken er høyere fòrkostnader og svært høye direkte og indirekte kostnader knyttet til å håndtere lakselusa. Salmar har alltid vært anerkjent som det mest kostnadseffektive børsnoterte oppdrettsselskapet, og denne anerkjennelsen har kommet fordi vi alltid har evnet å arbeide med våre produksjonskostnader og vært operasjonelt effektive.

Dette arbeidet krever enda mer innsats nå en tidligere, mye fordi utenforliggende faktorer i så stor grad påvirker vår operasjonelle effektivitet. Det er imidlertid fortsatt kostnadselementer som vi kan gjøre noe med, og det å ha et enda tydeligere kostnadsfokus er svært viktig skal vi holde posisjonen som kostnadsleder.

Lakselus

Vi ser stadig tydeligere de utfordringer organisasjonen har i å håndtere det vi mener er til dels motstridene regelverk og forventninger fra både forvaltning, samfunn og egen organisasjon. Spesielt i arbeidet mot lakselus er dette synlig. Her er det både åpenbare paradokser, for eksempel omkring regelverk som regulerer bruk og utslipp fra brønnbåter som deltar i lusebehandling, samt mindre åpenbare utfordringer som prioritering mellom hensyn til luseforskrift versus dyrevelferd - f.eks. ved pålagt behandling på lave temperaturer.

For en driftsleder kan det være vanskelig å manøvrere mellom ulike hensyn og det kan være vanskelig å unngå kritikk uansett hvordan man prioriterer. Vi mener det er behov for en overordnet avklaring fra myndighetene om noen av disse forholdene, og vi har ambisjon om å bidra til at dette kommer på plass. Vi har sett behov for å tydeliggjøre vår prioritering av dyrevelferd det siste året, av hensyn til både fisk og ansatte. Utfordringene med lus er stadig den største oppgaven for oss som oppdretter.

Kampen mot lakselusa er så ressurskrevende og omfattende i norsk lakseoppdrett at den fortjener alle bidrag og innspill som finnes. Ingen sitter med det endelige svaret på alle spørsmålene som kommer i kjølvannet av den massive innsatsen som gjøres mot lusa, og det er stadig nye erfaringer og nye problemstillinger.

Vi tror det er formålstjenlig å utfordre eksisterende tiltak, beredskap, forvaltning og kunnskap omkring lus for å bruke ressursene best mulig og for å sikre at problemet løses rask - est mulig. Som et bidrag til dette har vi engasjert oss i etableringen av et omfattende forskningsprogram omkring lus i regi av NTNU som vil starte i 2016, hvor det i samarbeid mellom kolleger i bransjen og forskere har vært et mål å stille spørsmål «utenfor boksen». For mange kan det være provoserende i seg selv – det oppfattes som en fornektelse av hensynet til villaksen – men vi ser slike reaksjoner som et klart tegn på at luseutfordringen har blitt i overkant politisk. Kunnskap er alltid det viktigste bidraget til utvikling.

Havmerden

Siden 2012 har Salmar brukt ca. 100 millioner for å utvikle og teste konseptet med offshore oppdrett, og 28. februar 2016 fikk vi endelig beskjed om at vi var tildelt åtte utviklingskonsesjoner til Havmerden. For oss var det en glede og anerkjennelse at vårt datterselskap Ocean Farming var første selskap som ble tildelt utviklingstillatelser med hjemmel i den nye ordningen som Regjeringen innførte i fjor høst.

Med de åtte tillatelsene vil selskapet kunne realisere den mye omtalte offshorebasert «havmerden», som er utviklet med bistand fra norske, internasjonalt anerkjente kompetansemiljøer innenfor maritim design, uttesting og kvalitetssikring. Det er gledelig at norske kompetansemiljøer også har vist seg å nå opp i konkurransen om levering av avansert utstyr til havmerden, som skal bygges ved verft i Kina, men hvor det er inngått store utstyrskontrakter med norsk industri. Havmerden skal etter planen være på plass og operativ for første utsett av fisk sommeren 2017.

Havmerden underbygger Salmars ambisjon og vilje til å være teknologiledende for bærekraftig sjømatproduksjon – havmerden er banebrytende i så måte. Mange skal ha ros for en formidabel innsats, men havmerden har neppe blitt realisert hvis det ikke hadde vært for gründer Gustav Witzøe sin visjonære tankegang, standhaftige tro på prosjektet, og evnen og viljen til aldri å gi opp.

Rammebetingelser, videre vekst

Det er fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til oppfølgingen av regjeringens havbruksmelding som ble behandlet av Stortinget i juni 2015. Den nye modellen forutsetter at norskekysten skal inndeles i produksjonsområder. Innenfor disse er det meningen at konsesjonsvolum skal reguleres opp eller ned basert på omfanget av lakselus og dens antatte effekt på ville laksestammer. I næringen er det stor frykt for at denne nye «trafikkmodellen» vil medføre økt byråkrati, dårligere rammevilkår og mindre forutsigbarhet. Det er også svært tvilsomt om den nye modellen vil gi grunnlag for en miljømessig bærekraftig vekst som forutsatt.

Stortinget ga noen viktige og for næringen positive føringer for den videre oppfølging av havbruksmeldingen. Næringskomiteen understreker bl.a. i sin innstilling at fleksibiliteten næringen har i dag gjennom det såkalte «interregionale biomassetaket» ved høy bearbeiding må opprettholdes. Dette er viktig både for sysselsetting og verdiskapingen langs norskekysten.

En annen viktig føring fra Stortinget er at Havforskningsinstituttet ikke skal være en dominerende premissgiver for ny modell, men at også andre kompetansemiljøer må delta i evalueringen før eventuell ny reguleringsmodell innføres. Det er fortsatt mange løse tråder og betenkeligheter ved ny modell. Salmar og en nær samlet oppdrettsnæring står fast på det syn at det først bør gjennomføres en konsekvensanalyse av den nye modellen, med bistand av ulike kompetansemiljøer og i samarbeid med næringen.

Passion for Salmon

«Passion for Salmon» er vår visjon. Det er engasjementet vårt og vår felles fokus på ETT Salmar og oppdrett på laksens betingelser, som vil bidra til videre utvikling i SalMar og trekke oss fremover. Vi skal bli «verdens beste oppdrettsselskap» - det er noe vi skal tørre å si at vi går for og vi er faktisk ikke langt unna. Det vil kreve mye av oss og vil kunne måles på mange måter. Vi må være best på bærekraft, dyrevelferd, teknologi, ledelse, håndtering av lakselus og en rekke andre områder som er sentrale i vår virksomhet. For den operative virksomheten har vi to enkle, men tydelige mål:

1. Biologi skal være kostnadsledende – best på operasjonelle effektivitet
2. Salg og Industri skal hige etter å oppnå den best mulige prisen for laksen vår og sikre optimal anvendelse

Til sammen utgjør dette selv kjernen i Salmar – la biologi være biologi på laksens betingelser, så skal salg og industri ta seg av fisken når den kommer. Dette er en vinnerformel som vi har brukt i mange år og som kommer til å være basis for oss også i årene fremover. Våre seks kulturpostulater har fortsatt gyldighet. Vi skal være god på kontinuerlig forbedring, men postulatene skal være vårt arvegods – det er de vi skal styre og orientere oss etter i hverdagen, skriver Leif Inge Nordhammer i årsrapporten til selskapet.