– Ingen «raske» skift eller endringer i konsumet i Japan

Gunvar Lenhard Lie er ny fiskeriutsending i Japan og Korea og begynte i jobben 1 mars 2016. Han jobber for tiden med å sette seg inn i et marked med en sterk konkurranse.

- Norge eksporterte 7843 tonn laks til en verdi av 545 millioner til Japan i første kvartal. Dette var en økning på henholdvis 1 prosent i volum og 26 prosent i verdi. Hvis man tar hensyn til at totalvolumet av lakseeksporten falt med 6 prosent i første kvartal i år sammenlignet med samme periode i fjor, kan man si at eksporten til Japan er høyere enn snittet, sier han til kyst.no.

Tall fra Norges Sjømatråd viser at Norge eksporterte laks til Asia for 2,3 milliarder kroner i første kvartal. Det er en økning på 24 prosent, eller 440 millioner kroner fra første kvartal i fjor. Målt i produktvekt ble det eksportert 35 230 tonn norsk laks til Asia i første kvartal. Det er derimot en reduksjon på 8 prosent fra første kvartal i fjor.

Les også: Ny fiskeriutsending skal utvikle strategier for norsk laks

- Frykter du etterspørselsvikt pga de høye prisene?

- Uttrykket etterspørselsvikt synes jeg blir vanskelig å forholde seg til. Når prisen øker er det i et normalt marked vanlig at etterspurt kvantum synker. Vi skal være forsiktige med å svartmale situasjonen eller gi våre eksportører en svekket forhandlingsposisjon. Det er derimot alltid slik at i et marked som Japan, hvor vi ser en polarisering av kjøpekraften så vil det være betalingsvillighet hos konsumenten, sier Wie.

Norsk laks tar stadig større andeler

Han påpeker at det er ingen «raske» skift eller endringer i konsumet i Japan.

- Generelt så kan vi si at laksefisk-andelen av sashimimarkedet er økende. Dette er også forventet siden laks har samme preferanse hos yngre konsumenter som tunfisk. Ellers så ser vi at norsk laks tar stadig større andeler av laksefisk til sashimi på bekostning av ørret fra Chile. Den samme tendensen ser vi for laks til varmebehandling, sier Wie.

- Jeg jobber i et marked med høy preferanse for fersk og rått konsum, hvor vi vektlegger "nama laks" som aldri har vært frossen. («Nama» betyr «det som ingen har gjort noe med, og "nama salmon" er navnet på norsk laks i Japan red.anm.), sier han.

Chilensk ørret dominerer 

Han sier det er lite fokus på kategoribygging og ulike produkter som erstatter hverandre avhengig av prisbildet i markedet.

- Det gjelder særlig i forhold til Chilensk ørret som har en dominerende posisjon innen sashimi grunnet lavere pris enn fersk, norsk laks. Når prisforskjellen minker, øker preferansen for norsk laks, legger han til.

Jevnlige kampanjer

Wie forteller Sjømatrådet jobber kontinuerlig i det japanske markedet for å øke preferansen for norsk laks og posisjonere laksen for rått konsum, som den originale laksesushien.

- Retail er en viktig kanal med en økende andel fersk laks med ca ¾ av totalomsetningen. Japan har 127 millioner innbyggere og Retail-leddet er fragmentert, noe som gjør det utfordrende å kommunisere med regionale dagligvarekjeder, sier han.

Norges Sjømatråd gjennomfører tre årlige hovedkampanjer fokusert på målrettet forbrukerkommunikasjon gjennom flere kanaler som magasiner, elektroniske medier, samt butikk kampanjer i utvalgte supermarkedkjeder. Kjedene/butikkene er nøye utvalgt for at de skal være godt representert på et nasjonalt plan.

- Vi jobber også tett med de norske eksportørene hvor vi gjennomfører ulike markedsaktiviteter sammen i markedet, avslutter Wie.