Havbruk til havs: Det må handle om biologi

I siste nummer av Norsk Fiskeoppdrett (nr 6) har forsker Kristoffer Vale Nielsen, Veterinærinstituttet, professor i industriell økonomi, Ragnar Tveterås, Universitetet i Stavanger og forsker Sonal J. Patel, Veterinærinstituttet en kronikk om havbruk til havs som bygger på delprosjektet SusOffAqua (del av prosjektet «Lavutslipps verdikjede for havbruk til havs»).

Her skriver de at viktige drivkrefter for HTH er økt global etterspørsel etter laks, som vanlig innaskjærs havbruk ikke klarer å tilfredsstille, samt økonomisk vekst og nye arbeidsplasser i Norge.

En viktig forutsetning for den ønskede veksten er at produksjonen blir bærekraftig økonomisk, sosialt og miljømessig.

- God fiskehelse og fiskevelferd er en absolutt forutsetning for bærekraftig produksjon i HTH, sier Kristoffer Vale Nielsen, Veterinærinstituttet. 

I artikkelen er det forholdet mellom økonomi og biologi som blir gjennomgått.

Diskusjonen i artikkelen bygger mye på kvalitative intervjuer og gruppedialoger med kunnskapsaktører fra selskaper, forvaltning og forskning i regi av et stort “Grønn plattform prosjekt” som skal bidra til etablering av bærekraftig HTH.

 Biologisk og helsekompetanse må få sentral plass under teknologiutvikling

I artikkelen trekker de bl.a. frem at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt som base når det gjelder å forutse forutsetninger for og konsekvenser av oppdrett av laks i HTH, eksempelvis vet vi lite om hva er en robust settefisk, hvilket smittepress vil fisken utsettes for, hvordan reagerer fisken på store bølger osv.

- Skal havbruk til havs bli en suksess, må den tilgjengelige kunnskapen inkluderes gjennom at biologisk spisskompetanse får en sentral plass gjennom hele utviklingsprosessen. Det er avgjørende at det tas hensyn til at teknologiutvikling skjer på fiskens premisser, skriver Sonal Patel, Veterinærinstituttet.

Kristoffer Vale Nielsen

Forsker, havbruk, villfisk og velferd, Veterinærinstituttet

Når det er lagt inn store investeringer i design, utvikling og anleggsbygging påpeker de at det kan det være for sent eller dyrt å endre, og dette kan videre føre til redusert fiskehelse og –velferd, og at investeringen gir dårlig avkastning.

Datadeling og samarbeid er viktig

Ragnar Tveterås

Professor i industriell økonomi, Universitetet i Stavanger

Myndighets- og investeringsprosesser vil ifølge kronikkforfatterne bidra til at etablering og oppskalering av HTH skjer gradvis, og de understreker at det er helt avgjørende å samle inn nok data og ha maksimal læring i etableringsfasen.

- God planlegging av data deling mellom selskaper, myndigheter og forskning er kritisk for en ansvarlig og bærekraftig utvikling av havbruk til havs, sier Ragnar Tveterås, Universitetet i Stavanger.

Sonal J. Patel

Forsker, forskning akvatisk biosikkerhet, Veterinærinstituttet

Data og erfaring fra pilotprosjekter kan føre til bedre regulering og forvaltning. Industrien har behov for bedre og tilpasset regelverk og forskrifter for å ivareta sine interesser, forutsigbarhet i hva som forventes, og lik behandling og oppfølging. Dette for at alle aktører skal kunne lykkes, også i arbeidet med å sikre god fiskehelse og -velferd. Myndighetene og forvaltning ønsker kunnskapsbasert endring eller innføring av regelverk. Dette må være tilpasset HTH for at det skal ivareta både industrien og miljøet, skriver de.

Les også:

Derfor venter de med ny offshore-merd

Konklusjoner

I kronikkens konklusjon skriver de følgende:

- Økonomisk bærekraft forutsetter god fiskehelse og -velferd. En utfordring er å sikre at de som leder og setter premissene for HTH prosjektene, både industrien og myndighetene har tilstrekkelig kunnskap. Dette krever gode prosesser og dialoger mellom ulike kunnskapsaktører om den komplekse kombinasjonen av ny teknologi, større produksjonsskala, nye miljøforhold, og hva dette medfører av endret risiko for fisk og miljø.

Med basis i intervjuer og dialoger i Grønn plattform prosjektet har man dermed identifisert følgende suksesskriterier for havbruk til havs:

• Trekantsamhandlingen næring-forvaltning-forskning i innovasjonsfasen, pilot-prosjektene, og drift, spesielt deling av kunnskap og data. Denne samhandlingen må forankres hos aktørene på en forpliktende måte, planlegges og gis nødvendige økonomiske og menneskelige ressurser.
•  Internt i HTH selskaper må fiskehelse- og biologi-kompetanse gis nok makt og ressurser. En «Chief Biology Officer» (CBO) må ha like stor innflytelse på beslutninger som berører fiskens helse og velferd som Chief Financial Officer (CFO) og Chief Technology Officer (CTO).
• Enda høyere standarder for smitterisiko/biosikkerhet enn det man har i dagens innaskjærs havbruk. Dette omfatter risikobaserte biosikkerhetsvurderinger og -planer for hele verdikjeden fra smolt på land via postsmolt til HTH matfiskproduksjon.
• En HTH område- og lokalitetsstruktur som muliggjør konkurransedyktige kostnader, og samtidig ivaretar fiskens helse og velferd.
• Innovasjon i teknologier som muliggjør tidligere prediksjon av faktorer som kan påvirke fiskevelferd og –helse, og iverksettelse av tiltak før alvorlige hendelser.
• Man må ha en godt bearbeidet beredskapsplan for å håndtere uforutsette situasjoner til havs og ivareta nye miljøer mot negative miljøkonsekvenser.
• Transportlogistikk i mer utfordrende værforhold må planlegges nøye.
• Det må være mulig å foreta den nødvendige fiskehelseinspeksjon, og teknologiløsninger må utvikles for å bistå og styrke dette arbeidet.

For å lese hele kronikken henviser vi til Norsk Fiskeoppdrett nr 6, klikk på bildet