– Skal produksjonen flerdobles, må miljøutfordringene håndteres
Finansminister Siv Jensen (FrP) var først ut på talerstolen under årets Havbrukskonferanse i Oslo tirsdag formiddag. - Skal næringen ta de tunge investeringene som må til for å løse miljøutfordringene, er vi ikke minst avhengig av innovasjon og gründerskap, sa Jensen engasjert.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Årets Havbrukskonferanse arrangert av Norges Sjømatråd i Oslo, samler flere av de mest sentrale aktørene i næringen, deriblant finansminister Siv Jensen som snakket om havbruksnæringens betydning for norsk økonomi.
Hun sa først ut at Elisabeth Aspaker er for øvrig i Japan og feirer 30-årsjubileet for norsk lakseeksport.
- På sett og vis kan man si fiskeriministeren er Asia for å selge sushi. Verdens beste sushikokk skal visstnok kåres der nede. I dag ligger det norsk laks på over halvparten av verdens sushibiter. Uansett hvem som går av med seieren om å bli verdens beste sushikokk er det stor sjanse for at en norsk oppdrettslaks skal ha sin del av æren, sa Jensen, innledningsvis.
- Historien om havbruksnæringen i Norge er en fortelling om en næring drevet frem av dristige gründere som lykkes å satse der man har naturgitte fortrinn. I dag ser vi hvilken posisjon havbruksnæringen kjempet seg til. Det er formidabelt og imponerende.
Jensen pekte deretter på en lav kronekurs, som er en velkommen drahjelp for fisk som skal ut i verden.
- Men vi må forberede oss på at drahjelpen kan svinge. Det betyr at vi må ha en overordnet politikk som styrker næringslivets konkurransekraft – en næringspolitikk som kan skape innovasjoner, ny aktivitet, nye kompetanser, flere arbeidsplasser og mer eksport, forklarte Jensen.
Bedre infrastruktur
Frp-poltikeren sa videre at Norge fortsetter derfor å investere mer i infrastruktur, kunnskap, og et lavere skattenivå.
- Bedre veier er for eksempel sentralt for et konkurranseutsatt næringsliv langs kysten – som fiskeri- og havbruksnæringen. Bare i år bruker vi 5 milliarder kroner mer på samferdsel enn da vi tok over. Det tallet vil øke enda mer til neste år, og selv uten videre opptrapping vil rammene for første fireårsperiode i Nasjonal Transportplan bli overoppfylt.
Hun mente historien har vist at veksten i oppdrettsnæringen har overgått det mange hadde regnet med.
- Salmar på Frøya sier det kanskje best: i 1971 produserte selskapet 98 tonn oppdrettslaks i løpet av ett år. I dag produserer de like mye i løpet av tre timer i høysesongen. Øyeblikksbildet er veldig bra, men det finnes utfordringer.
- Jeg forstår at havbruksnæringen ønsker vekst – og kanskje kan det være mulig å ha en slik utvikling videre. Men skal produksjonen flerdobles, må miljøutfordringene håndteres, la Jensen til.
Viktig tema
- Nå beveger jeg meg langt inne på fiskeriministerens fagområde, men dette er viktig. Skal næringen ta de tunge investeringene som må til for å løse miljøutfordringene, er vi ikke minst avhengig av innovasjon og gründerskap, sa finansministeren engasjert.
Jensen mente dagens ordning med forskningstillatelser er ikke tilstrekkelig for å dekke behovene for å utvikle ny teknologi og nye driftsmåter.
- Beskjeden fra dere har vært klar og tydelig. Regjeringen lanserte fredag derfor en konsesjonsordning for å legge til rette for et teknologisk løft innenfor havbruksnæringen. Ved å utvikle ny teknologi som legger til rette for oppdrett i nye områder, innerst i fjorder og lengre til havs, åpnes muligheter for vekst i næringen – og samfunnsmessige gevinster.
Som eksempel dro hun frem Salmars offshore-oppdrett.
- De kan med kunnskap fra norsk leverandørindustri lage mer robuste konstruksjoner som kan flyttes langs til havs og romme åtte ganger så mye fisk som en vanlig oppdrettsmerd, sa Jensen til et lydhørt publikum.
Finansministeren mener det gir tilgang til nytt areal, som har vært en av utfordringene i næringen, samtidig som det gir et marked for eksport av innovative løsninger.
Gratis utviklingskonsesjoner
- Utviklingskonsesjonene vil være gratis, og få en varighet på 15 år. Når de en gang i framtida konverteres til ordinære oppdrettskonsesjoner, må selskapene betale staten et vederlag på ti millioner kroner. Dette skal være en begrenset ordning som omfatter store teknologiske løft som trenger drahjelp for å kunne realiseres. I første omgang etableres en prøveordning i to år
Hun pekte også på andre spennende prosjekter som Bremnes Seashore på Bømlo som har tatt i bruk en helt ny type ventemerd for laks på land. Og Lerøy Aurora som har tatt i bruk droneteknologi i arbeidet mot lakserømming.
- Regjeringen håper de som sitter med ideer på tegnebrettet setter i gang. Det kan bety store muligheter for norsk havbruksnæring. Fremover trenger vi flere praktiske nyvinninger for at næringen skal utvikle seg og vokse. Derfor fortsetter vi også med full styrke satsingen på marin forskning, sa Jensen