Kronikk:
Hvordan kan havbruksmeldingen påvirke mulighetene for bærekraftig vekst?
I denne artikkelen analyserer vi mulige politiske verktøy for å møte de biologiske utfordringene i havbruksnæringen. Disse reguleringene er en del av den potensielle verktøykassen for myndighetene i havbruksmeldingen som er varslet før sommeren.
Få julegaver fra Trafikklyssystemet
En måned før jul kom Trafikklyssystemet med en ny vurdering av lakseluspåvirkning på vill laks. Bare i 3 av 13 produksjonsområder – PO1, PO12 og PO13 – er det en så lav påvirkning at det kvalifiserer til grønt lys for vekst i lakseproduksjonen. De områdene som ikke kvalifiserer for vekst utgjør 90 % av produksjonen. Hvis dette blir det langsiktige trafikklyskartet, så er veksten i norsk lakseproduksjon dessverre avlyst, og store politiske ambisjoner har falt i fisk.
Lakselusutfordringen
Høyere sjøtemperaturer langs den nordlige halvdelen av norskekysten bidro i 2024 til at påslaget av lakselus ble større i PO7-PO12 enn i de produksjonsområdene som tradisjonelt har slitt mest med rødt trafikklys, altså PO3 og PO4. Lakselus- «sjokket» indikerer også at fremover må også de nordlige POer omstille seg mer. Dette handler om investeringer i en miks av fartøyskapasitet for å håndtere smitte, landbasert produksjon av storsmolt, lav-lus og null-lus anlegg i sjø, samt en rekke andre teknologier som eksempelvis elektromagnetiske gjerder (jf. Harbor), laseravlusing (jf. Stingray), og lusenett (jf. catchLICE). Det er krevende å kvantifisere investeringsbehovet for å realisere bærekraftig vekst, men avhengig av vekstambisjonene er det trolig flere titalls milliarder kroner (Tveterås mfl., 2021). Også svært krevende prosesser med omstrukturering av lokalitetsstruktur er nødvendig (Skår mfl., 2024).
Fiskevelferdsutfordringen
Mange oppdrettslaks har trolig god velferd, men det er også grunn til å anta at for mange ikke har en velferd som er akseptabel. Det er vanskelig å måle dette, og det er krevende å dekomponere statistisk årsakene til dårlig velferd. Høye dødelighetstall i noen produksjonsområder er en velferdsindikator. Andelen produksjonsfisk er også en indikator som kan knyttes til dårlig velferd. I 2024 varierte andelen produksjonsfisk blant slaktet laks fra under 10 % til over 40 % gjennom året. Det er flere faktorer som bidrar til dette – herunder lusebehandlinger av fisk, perlesnormaneter, vintersår forårsaket av en miks av lave vanntemperaturer, bakterielle infeksjoner, stress og lav robusthet til laksen.
Vi må styrke det statistiske kunnskapsgrunnlaget på dyrevelferd og dens drivere. Men vi kan likevel våge å slå fast en dyrevelferdstilstand som i 2024 svekker muligheten for vekst. Dette må også ses i lys av den nye dyrevelferdsmeldingens mål om 5 % dødelighet, som etter hvert kan materialisere seg i reguleringer.
Investeringer og etablering av høyere standarder gjennom hele produksjonskjeden fra rogn til matfisk, er nødvendig for å styrke dyrevelferden. I matfiskleddet vil både dypdriftsanlegg og (semi-) lukkede anlegg være en del av teknologimiksen. Et viktig bidrag til lavere dødelighet er selvfølgelig mindre lusepåslag. Men det er også biologisk risiko knyttet til disse teknologiene.
Vanskelige investeringsbeslutninger
Tidlig i 2025 er det svært krevende for havbruksselskaper å ta store investeringsbeslutninger. Havbruksnæringen avventer havbruksmeldingen og utfallet av Stortingets anmodningsvedtak nr. 606 til regjeringen fra våren 2024 om teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning. Anmodningsvedtaket handler om muligheten til å investere i null lus eller lav lus teknologi, og få en fornuftig økonomisk avkastning, noe som er i tråd med anbefalinger fra Havbruksutvalget (NOU 2023:23). Dette utvalget foreslo en «miljøfleks» i form av en konverteringsordning for maksimal tillatt biomasse (MTB). Miljøfleks innebærer at dersom man veksler en konvensjonell MTB tillatelse inn for bruk i nullusteknologi, skulle man få mer enn en MTB tillatelse tilbake, f.eks. 1:2 eller 1:3. Dette er delvis en kompensasjon for at et havbruksselskap typisk ikke klarer å utnytte en MTB tillatelse like effektivt i nullus-anlegg som i åpne anlegg. Men det er også en risikoavlastning for investeringer i kostbar, umoden teknologi. I denne artikkelen vil vi analysere hvor viktig miljøfleks kan være for å realisere investeringer i null lus teknologi.
Når vil politisk risiko avta?
Den opplevde politiske risikoen gjorde et byks oppover når grunnrenteskatten ble varslet høsten 2022. Politisk risiko for et investeringsprosjekt i havbruksnæringen omfatter både innholdet i den fremtidige politikken og tidspunktet for når denne politikken blir vedtatt. F.eks., kommer miljøfleks eller en miljøavgift? Når kommer havbruksmeldingen, hva vil den inneholde og vil den bli vedtatt før stortingsvalget i september?
Gjennom 2025 vil ny informasjon gradvis endre den politiske risikoen, og det er rimelig å anta at dette vil skje i takt med spesifikke politiske milepæler. Slike milepæler inkluderer en eventuell fremlegging av forslag til miljøfleks, havbruksmeldingens offentliggjøring for høring, fremlegging av en revidert havbruksmelding med lovforslag til Stortinget, samt utfallet av stortingsvalget i september. For øyeblikket er den politiske risikoen høy, men man må håpe at denne vil reduseres etter hvert som 2025 skrider frem og flere avklaringer kommer på plass.
Når det gjelder tidslinjen for en havbruksmelding som skal være helhetlig, er det nyttig å se på forrige Stortingsmelding som prøvde å skape et helhetlig rammeverk for bærekraftig vekst (Meld. St. 16, 2014-2015). Det tok faktisk et par år å lande elementene i den stortingsmeldingen i form av endelige lover og forskrifter.
Ordning for nedtrekk
Før jul la regjeringen frem svaret på ett element i Stortingets anmodningsvedtak. Da kom et høringsnotat på bruk av MTB kapasitet som har blitt nedjustert fordi produksjonsområder har fått rødt lys i Trafikklyssystemet (NFD, 2024). Stortinget anmodet om at nedtrukket MTB skulle kunne puttes inn i anlegg med null påslag av lakselus. Spesielt produksjonsområde PO3 og PO4 har i sum mye MTB som har blitt trukket ned. PO3 har hatt nedtrekk på 6 % av MTB to ganger, og PO4 har hatt tre nedtrekk på hver 6 %. Likevel er det slik at for de fleste selskap er dette små MTB-volum å putte inn i dyre null-lus anlegg. Det trengs større volum for å få god kapasitetsutnyttelse og lønnsomhet.
