Ikke behov for strengere økonomiske sanksjoner i havbruksnæringen
Advokat, SANDS
Havbruksmeldingen forventes å inneholde forslag om strengere økonomiske sanksjoner ved brudd på miljøbestemmelser og dyrevelferdskrav i havbruksnæringen. Det er ingen grunn til å tro at strengere økonomiske sanksjoner vil ha noen allmennpreventiv effekt.
Dette er et virkemiddel som allerede er forsøkt – uten hell. Stortinget vedtok i 2013 nye regler om overtredelsesgebyr. Praksis viser at forvaltningen ikke benytter dette virkemiddelet aktivt for å oppnå regeletterlevelse. Det er gode grunner til at det er slik.
– Det gir ingen mening å hevde at høy dødelighet og rømming vil bekjempes hvis man øker de økonomiske sanksjonene
- Halfdan Melbye
Det er gitt relativt få signaler om innholdet i den nye havbruksmeldingen, men ett av de klareste er at regjeringen vil foreslå økt bruk av økonomiske virkemidler. I et innlegg fra 27. september 2024, som ligger på NFDs hjemmeside, skriver fiskeri- og havministeren at «tiden er inne for å vurdere om det også bør settes en pris på miljøpåvirkning og dårlig dyrevelferd». Det er vanskelig å forstå dette annerledes enn at regjeringen sannsynligvis vil foreslå en utvidet bruk av økonomiske sanksjoner ved brudd på regelverket for havbruksnæringen.
Erfaringene med dagens sanksjons-systemer tyder på at dette ikke er noe egnet tiltak for å oppnå regeletterlevelse.
Systemet med overtredelsesgebyr ble grundig gjennomgått før man fikk nye regler i akvakulturloven i 2013. Regelverket ble da lagt til rette for at Fiskeridirektoratet aktivt kunne benytte økonomiske sanksjoner som virkemiddel i forvaltningen av næringen. I tillegg kan Mattilsynet benytte reglene om overtredelsesgebyr i dyrevelferdsloven overfor oppdretterne. Begge lover gir regler som tilrettelegger for at myndighetene enkelt kan ilegge overtredelsesgebyr ved en rekke regelbrudd.
Praksis i denne ti-års perioden viser at overtredelsesgebyr ikke er benyttet som noe styringsverktøy fra forvaltningens side. Det er et virkemiddel som benyttes i noen enkeltsaker, men det er ikke benyttet bevisst for å styre næringen gjennom den allmennpreventive effekten – altså slik at oppdretterne skal motiveres til å følge regelverket for å unngå økonomiske reaksjoner.
Den beskjedne praksis tyder på at det er vanskelig for forvaltningen å vinne frem i saker om overtredelsesgebyr. Årsakene til dette kan være flere, men et viktig poeng er nok at det ofte er lite å bebreide næringsaktørene for i enkeltsakene. Det er selvsagt svært uheldig om fisk rømmer eller om man har enkelthendelser med stor dødelighet hos fisken, men slike hendelser skjer selv om oppdretteren ikke kan bebreides. Hvis oppdretteren har gjort det som kan kreves av ham før hendelsen er det lite mening i å gi et straffegebyr. Det finnes ingen samlet oversikt over sakene om overtredelsesgebyr, men det er klart at mange saker ender med at det ikke gis gebyr, og mange klagesaker blir liggende så lenge i forvaltningen at det ikke lenger er aktuelt å ilegge gebyr. I disse sakene er poenget ofte at oppdretterne har svært gode argumenter for at det ikke skal reageres. I en slik situasjon gir det liten mening å hevde at strengere sanksjoner ville fått oppdretterne til å handle annerledes.
En aktiv bruk av ordningen som avskrekking overfor næringen forutsetter selvsagt at næringsaktørene gjøres kjent med at det reageres strengt. Da må myndighetene informerer om praksis i sakene om overtredelsesgebyr. Fiskeridirektoratets hjemmesider orienterer i dag kun om regelverket – det skrives ikke noe om hvordan reglene praktiseres. Mattilsynet omtaler enkelte saker, men man skal lete godt for å finne dem.
Før Havbruksmeldingen skal behandles er det viktig å være klar over dette. Det gir ingen mening å hevde at høy dødelighet og rømming vil bekjempes hvis man øker de økonomiske sanksjonene. De tidligere erfaringene tyder tvert imot på at sanksjonsbruken ikke har stor betydning, og at myndighetene også er klar over dette.
Samtidig er det viktig å se at strenge økonomiske sanksjoner har store uheldige virkninger. Jeg skal begrense meg til å nevne to vesentlige hensyn som tilsier forsiktighet med å bruke for sterke økonomiske sanksjoner overfor akvakulturnæringen:
a. Det kan være ekstremt belastende for den enkelte ansvarlige arbeidstaker som kan oppleve det slik at hen har gjort en personlig feil som har påført arbeidsgiveren et stort økonomisk tap.
b. Det kan være økonomisk ødeleggende for en bedrift som ellers gir et positivt bidrag med økonomiske ringvirkninger og arbeidsplasser. Denne risikoen er større jo mindre bedriften er.
