– Flere utfordringer i kjølvannet av lakselusen

Ervik viser til at det i kjølvannet av lakselusen kommer flere utfordringer.

- Viktige fokusområder i produksjonen nedprioriteres for å takle situasjonen til enhver tid. Vi ser et økt kostnadsbilde, økt press på menneskelige ressurser, og at en del nødvendige tiltak går på bekostning av fiskevelferd, sier hun.

Omdømme og rammebetingelser gjennom forvaltning av næringen, er andre store utfordringer hun belyser.

- I media fremstilles oppdrettsnæringen til tider som organisert miljøkriminalitet. Det er skremmende at så mange myter og så mye uvitenhet får fritt spillerom. Saker som egentlig er bagateller stjeler enormt med ressurser som skulle vært brukt til å løse virkelige utfordringer, poengterer hun

Økte temperaturer og resistens

Ervik sier at årsaks-bildet til dagens utfordringer er svært sammensatt.

- Mens Vestlandet i år har vært hjulpet av naturlige forhold med store mengder smeltevann sent på året, har vi også sett økte temperaturer gjennom vinteren de siste årene. To grader høyere minimumstemperatur har svært mye å si for biologien i havet, og vekstpotensialet til lusebestanden på 6 grader mot 4 grader er betydelig, forklarer hun.

- I tillegg har vi sett utvikling av resistens mot alle effektive legemidler over flere år. Når tiltak ikke har nok effekt mot lus lykkes vi ikke med å kontrollere nivået godt nok. Dette blir en ond sirkel som fører til økt behandlingsbehov, og akselerering av resistensutvikling. Uten effektive legemidler, også sammen med andre tiltak, er det vanskelig å opprettholde produksjonen som må til for at denne næringa skal være fremtidsrettet, legger hun til.

Fra et faglig perspektiv påpeker hun at dagens resistensproblematikk ikke er overraskende.

- Tiltakene som må til for å bli mindre avhengig av legemidler er imidlertid svært krevende. Biologifaget må alltid måle krefter med økonomifaget og det er vel til en viss grad nødvendig for å ha ei økonomisk bærekraftig næring. Det har imidlertid vært mulig å forutse noe av utfordringene vi står ovenfor i dag, men kanskje er det nødvendig å komme til dette punktet for å få en samlet næring med på gjennomføring av de enormt omfattende tiltakene som må til, sier hun.

Godt samarbeid

Ervik viser så til at næringen har gjort svært mye innen utvikling av nye metoder for å bekjempe lakselus.

- Dette er ekstremt ressurskrevende arbeid, og mange mennesker har brukt både natt og dag for å komme i mål. I Midt-Norge, som jeg kan uttale meg best om, står næringa i stor grad samlet om de største utfordringene. Det er stor åpenhet mellom aktører. Det skal mye til for at alle blir enige med så store interesser innblandet, men jeg ønsker allikevel å dra frem det gode samarbeidet, sier hun.

Hun vil også rette fokus på enkeltpersonene på merdkanten, på slaktelinja, brønnbåten, servicebåten og lignende.

-  Det står stor respekt av den viljen som utvises til å gjøre jobben som må til i den utfordrende situasjonen mange anlegg har hatt. Evnen til å stå på når utfordringene blir som verst er formidabel, konkluderer hun.

Fokus på miljø og fag

Fremover mener hun at omdømme-problematikken er viktig å ta tak i.

-  Miljøfokus er viktig, men fokuset mot næringa er fullstendig ut av proporsjoner. Her har media også et ansvar for å gjøre nyanserte vurderinger i forhold til hvordan sakene fremstilles. Jeg har for eksempel ikke hørt om andre næringer der legemidler omtales som gift. Er det rart forbrukerne blir skeptisk?, spør hun.

Faglig fokus drar hun også frem som et viktig område hvor næringen må bli bedre.

- Når det gjelder lakselus har det vært en viss grad av forutsigbarhet i situasjonen. Vi må ikke komme dit hver gang at en må oppleve et scenario før en tror på at det kan skje. Robusthet er et stikkord. Kapasitet, menneskelige og industrielle ressurser må være tilstrekkelig for å møte «worst case», sier hun.

I 2016 tror hun at utfordringene fra 2015 fortsatt vil være gjeldende.

- Vi ser allerede samme utfordringer i mange områder, så her gjelder det å ta lærdom av 2015 og ta grep i tide. Dette betyr kanskje at også havbruksnæringa må forberede seg på permitteringer og andre konsekvenser som vil merkes i lokalsamfunnene, før vi får kontrollen som kreves til å ta veksten dit den skal, sier hun.

Ulike mål i næringen

Lusekoordinatoren påpeker at det allerede er tatt mange grep når det gjelder lakselus.

- Kapasitet er under oppbygging. Vi vurderer stadig hvordan næringa kan omstruktureres for å være mest mulig robust til å møte utfordringene. Det utvikles samarbeid mellom flere aktører og det gjennomføres dialogmøter med forvaltning for å komme frem til gode løsninger, sier hun.

- Det er avgjørende at tiltak gjøres i tide, at en har ambisiøse mål som for eksempel krav til lukket slakting, og at produksjonen tilpasses utfordringene. En kan ikke utnytte lokalitetens MTB maksimalt på alle lokaliteter og samtidig klare å kontrollere lusenivået. Dette vet de fleste og mange aktører legger opp produksjonen på en måte som gjør at produksjonstiden går ned, og at en kan ha mål om å føre fisken til slaktevekt som planlagt, sier legger hun til.

På lengre sikt mener hun at all fisk må transporteres og slaktes lukket. Ikke bare av hensyn mot lus, men generell biosikkerhet med tanke på smitteforebygging.

- For å ivareta god fiskeveferd til enhver tid kommer vi ikke i mål med bare ikke-medikamentelle tiltak mot lakselus. Det må derfor arbeides videre med nye legemidler, og disse må tas restriktivt i bruk ut fra faglige vurderinger, påpeker hun.

Hvilke tiltak gjennomfører du/dere for å bli bedre i 2016?

- Vi integrerer Fiske-Liv inn i Havbrukstjenesten, og stiller med 17 fiskehelsebiologer og veterinærer som skal drive fiskehelsearbeidet fremover i 2016. Vi ansetter en fagleder for å stadig heve det faglige nivået, og ruster opp for å ha kapasitet til å jobbe forebyggende.  Vi forbedrer systemene våre og har fokus på å benytte erfaringer og lærdom mer systematisk fremover, opplyser Ervik.