Noen villtorsk ser ut til å velge laksefôr
Mellom 13 og 20 prosent av villtorsken på fire gyteområder ved Smøla spiste så mye laksefôr at fettsyresammensetningen deres endret seg.
Det viser en toårig undersøkelse som nylig er vitenskapelig publisert.
Forsker
46956792
TerjeM@hi.no
– Fettsyrene gjenspeiler om villtorsken spiser naturlig mat eller om de heller spiser spillfôr fra oppdrettsanlegg, sier havforsker Terje van der Meeren i en nyhetssak på Havforskingsinstituttet sin hjemmeside.
Om villtorsk bare spiser naturlig mat, har den marine fettsyrer slik som omega-3. Fôret som oppdrettstorsken får, består derimot av en kombinasjon av marine råvarer og råvarer fra landbruk.
– Vi finner igjen kombinasjonen av fettsyrer fra landjorda og fra havet i villtorsk som har spist laksefôr, forteller han.
Hvorfor er fettsyrene ulike?
Fettsyrer er satt sammen av karbonkjeder, og disse kjedene har ulik lengde i ulike fettsyrer. Litt enkelt forklart består land-fettsyrene som blir brukt i laksefôr, av kortere karbonkjeder, mens marine fettsyrer i all hovedsak har lengre karbonkjeder.
– I laksefôr er opptil 71 prosent av fettsyrene fra landjorda, disse kan vi tydelig kjenne igjen når vi analyserer prøvene på laboratoriumet vårt, sier forsker og kjemiker Sonnich Meier.
Dermed ser forskerne hvilke fisker som foretrekker spillfôr, og hvilke som har holdt seg til naturlig kost.
Fikk endrede fettsyrer i hele kroppen
Fettsyrene som egentlig kommer fra landjorda, ble funnet igjen i villtorsken i både lever, rogn, melke og muskel. Det betyr at egg og melke hos vill torsk som spiser spillfôr, kan få et ubalansert fettsyreinnhold.
– Vi vet ikke i hvilken grad en ubalanse i fettsyrene vil påvirke egg og larver hos torsken, men vi vet at særlig omega-3 fettsyrer med lange karbonkjeder er viktige for utviklingen hos både egg og fiskelarver, sier van der Meeren.
Torsken har flere menyvalg
Også torsken som velger naturlig mat, har ulike menyvalg:
– Omtrent halvparten av torskene spiste mat på eller nær bunnen, mens 29–36 prosent jaktet på mat fritt i vannmassene. Og de resterende 13–20 prosentene spiste laksefôr, sier han.
