Lakselusmodellene: – Noen kunnskapshull må tettes

Rapporten fra gruppen viser at det fortsatt gjenstår noen viktige kunnskapshull. Disse må det arbeides videre med frem mot planlagt implementering av «trafikklyssystemet» tidlig 2017, skriver Havforskningsinstituttet (HI).

De tre arbeidsgruppene har sett på følgende områder:

• Modellene som benyttes for å beregne smittepress og lusepåslag på laksefisk
• Hvor og når laks, sjøørret og sjørøye er i sjøen
• Effekten og dødeligheten av lakselus på laks, sjøørret og sjørøye
• Alle gruppene har beskrevet kunnskapsstatus innen sitt område, disse kan leses i rapporten.

Institusjonene som har deltatt i arbeidet er:

• Havforskningsinstituttet
• Veterinærinstituttet
• Akvaplan-niva
• Meteorologisk institutt
• Norsk institutt for naturforskning
• Norsk institutt for vannforskning
• Norsk regnesentral
• Rådgivende Biologer
• Sea Lice Research Centre/UiB
• SINTEF
• Uni Research
• UiB/Matematisk institutt

Bakgrunn for rapporten

Stortinget vedtok våren 2015 et nytt reguleringsregime for vekst i havbruksnæringen som beskrevet i Stortingsmelding nr. 16 (2014-2015). Ved hjelp av dette systemet blir hvert produksjonsområde som vurderes plassert i kategorien rød, gul eller grønn avhengig av risiko for uakseptabel påvirkning på miljøet.

I første omgang er det lakselus sin effekt på viltlevende laksefisk som skal legges til grunn. Stortinget pekte også på at modelleringen som systemet skal baseres på, må forbedres før implementering. Havforskningsinstituttet fikk i oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet å forbedre den modellen som var lagt til grunn i meldingen i samarbeid med Veterinærinstituttet og andre kunnskapsmiljø, noe som har resultert i rapporten «Kunnskapsstatus som grunnlag for kapasitetsjustering innen produksjonsområder basert på lakselus som indikator».