En sjørøye nærmer seg fellen som registrerer hvor mange fisk som passerer elven.

Har studert hvordan lakselus påvirker sjørøyas atferd

Sjørøye med mye lus oppholdt seg kortere i sjøen enn fisk med færre lus. Det kan ha direkte påvirkning på fremtidens bestander.

Kyst redaksjonen
Publisert Sist oppdatert

Etter eksponeringsforsøk på villfisk, kan havforskere nå si mer om hvordan lakselus påvirker sjørøyas naturlige adferd. Ferskvannsfisken vandrer nemlig ut i saltvann for å finne mer næring. Deretter returnerer den til ferskvannet for å gyte. Det skriver Havforskningsinstituttet i en nyhetssak på sine hjemmelsider.

Men dersom den er smittet av lakselus blir denne naturlige atferden påvirket. Lakselus er en parasitt som spiser på huden til laksefisk.

Om prosjektet:

  • Ringvatnprosjektet har som målsetning å studere hvordan smitte av lakselus påvirker vill sjørøye.
  • I prosjektet anvendes ulike merkemetoder for å studere sjørøyas adferd, i tillegg til kameraovervåkning av bestanden for å kvantifisere hvordan lakselus påvirker veksten til enkelt individer.
  • I 2023 vil det bli gjennomført en undersøkelse på kjønnsmoden sjørøye, med målsetning om å undersøke hvordan lakselus påvirker fysiologisk status og reproduksjon.
  • Prosjektet er finansiert av Havforskningsinstituttet.

Måler om lus påvirker veksten

Sjørøya forlater elva tidlig på sommeren for å beite. Den oppholder seg i sjøen i én til to måneder før den returnerer til ferskvann. Det er på denne marine næringsvandringen sjørøya blir eksponert for lakselus.

Målet med prosjektet er å kunne si mer om hvor mye vekst sjørøya egentlig mister og hvordan atferdsmønsteret til sjørøya endres som følge av lusesmitte.

– Tiden sjørøya er i sjøen er viktig, fordi det har direkte sammenheng med hvor mye den spiser og vokser. Om fisken stopper sjøoppholdet sitt som følge av mye lus, kan det ha mye å si for bestanden på sikt, sier forsker John Fredrik Strøm i nyhetssaken.

En stor sjørøye som er vei opp Ringvasselva utenfor Tromsø.

Smittet med lus og satt fri

I forsøket ble 50 sjørøyer fanget i Ringavatnvassdraget utenfor Tromsø. Her ble de smittet med lakselus. Etter et døgn i fangenskap ble fiskene merket og antall lus registret. Deretter ble de sluppet fri.

– Tidligere har vi ikke telt lus på fisken i forkant, men heller beregnet et lusepåslag på infisert fisk. Det at vi nå vet hvor mye lus hver fisk har gjør at vi kan se mer konkret på effekt av lusesmitten, forklarer Strøm.

Etter eksperimentet så ikke havforskerne noe effekt på selve overlevelsen til fisken. Det var derimot en stor sammenheng mellom hvor mye lus sjørøya var smittet med og hvor lenge den var i sjøen. Selv svært lave lusenivå reduserte oppholdstiden i sjøen, noe som kan antyde at sjørøya er spesielt sårbar for økt smitte av lakselus.

Referanse:

John Fredrik Strøm, Pål Arne Bjørn, Eirik Emil Bygdnes, Lars Kristiansen, Bjørnar Skjold, Thomas Bøhn, (2022) Behavioural responses of wild anadromous Arctic char experimentally infested in situ with salmon lice, ICES Journal of Marine Science, Volume 79, Issue 6, August 2022, Pages 1853–1863, https://doi.org/10.1093/icesjms/fsac117

Sjørøye:

Beskrivelse: Sjørøye er den sjøvandrende formen av røye. Sjørøya blir født i ferskvann hvor den lever i 1-9 år før den smoltifiserer og vandrer til sjøen tidlig på sommeren. Der blir den i 30 – 60 dager, ofte i områder nært hjemelva, før den vandrer tilbake til ferskvann for å overvintre. Sjørøye som ikke er kjønnsmoden foretar vanligvis disse årlige næringsvandringene 2 – 4 ganger før de kjønnsmodnes, men stor variasjon kan forekomme både innad og mellom bestander. Latinsk navn: Salvelinus alpinus Familie: Laksefamilien (Salmonidae)

Utbredelsesområde: Røye er verdens nordligste ferskvannsfisk. Sjørøye forekommer i innsjøer og elver i Nord-Norge, nordvestlige Russland, arktiske områder i Canada, på Grønland, og på Svalbard.

Gyteområde: Gyter i innsjøer på stille vann. Gyting i elv kan forekomme i vassdrag uten innsjø.

Gytetidspunkt: September – november.

Føde i havet: Krepsdyr (e.g. krill, amfipoder) og pelagisk fisk (e.g. sild, tobis).

Predatorer: Fugl (for eksempel fiskeender), fovfisk som sei, lyr og torsk.

havforskningsinsituttet sjørøye lakselus pressemelding