Hamre tok hovedfag i Nederland, og hadde et stort ønske om å bli forsker. Da hun kom tilbake til Norge fikk hun en jobb på Stord, som konsulent for Oskar Ingebrigtsen. 

- Jeg ville helst bo i Bergen, og søkte derfor mange jobber, der jeg sent på året i 1987 fikk jobb i Hydro Seafood, som i dag er Mowi, sier forskeren, som senere gikk via NIFES til Havforskningsinstituttet.

Gjennombrudd for kveite 

I Hydro Seafood startet Hamre med forskning og utvikling på kveite, på en tid der man nesten ikke visste noe om arten. 

- De hadde klart å klekke egg, det var så langt de var kommet. Kveiten er en veldig komplisert fisk, men vi tok tak i det fra begynnelsen av og etter noen år fikk vi til å lage yngel som vi hadde i et ni meter stort kar, som var tre meter høyt. 

- Vi dyrket plankton i karene, så hev vi larvene i, og plutselig var det masse yngel. Det var fantastisk, forteller hun til Norsk Fiskeoppdrett. 

Til sammen fikk de frem 10 000 yngel, noe som var et skikkelig gjennombrudd. 

- Det var gøy, og det var ingen som hadde fått frem så mye av fisken før, forteller hun.

HI-forskeren sier tiden hos Mowi var veldig spennende, der de ikke visste hva som ventet bak neste dør.

- Det var både spennende og anstrengende. Kveiten gyter når den vil, og venter ikke på at man skal komme og stryke den. Man må være der når det skjer. Det kunne være midt på natten, og vi var bare to-tre stykker. Det gikk ikke an å ha vakter, men jeg bodde like utenfor, så jeg løp ned, sier hun med et smil.

Mistrodd av oppdrettere

- Kan du si litt hvordan næringen har endret seg etter du kom inn i den?

- På slutten av 80-tallet var det mye prøving og feiling på laks. På kveite var det også mange selvlærte folk som drev med det, og alle sammen skulle holde på hemmelighetene sine, og det var et litt dårlig miljø. I starten hadde vi telefonmøte en gang i uken, men etter hvert fungerte det ikke lenger, og da var det sånn at folk holdt ting hemmelig.

Hamre forteller at det var først 10 år etterpå at det virkelig ble noe av kveiten, med Sterling White Halibut sitt inntog.

- I dag må jeg si at jeg synes de har fått det bra til, og er imponert. Det er mye på grunn av eierne av Sterling, som egentlig bare ville ha det gøy. Der har penger og flinke folk gitt stor suksess.

Forskeren sier kommunikasjonen mellom forskningsmiljøene og næringen også har endret seg stort etter at hun startet.

- Før ble vi med akademisk utdanning mistrodd. Nå er det heller sånn at næringen ønsker og ber om å få kunnskapen vår. De har mye mer tiltro til forskning i dag. Det er natt og dag i forskjell, og det synes jeg er veldig bra. Før hendte det ofte at vi fikk kritikk som vi ikke skjønte årsaken til.

Opptatt av ernæring

- Hvordan ser du på fiskehelsen til oppdrettslaks i dag?

- Det er en katastrofe. 15 prosent dødelighet på matfisk er veldig høyt. Det er mye håndtering, men riksmedia trekker frem enkeltsaker og blåser det opp. Jeg har ikke forutsetning for å vite hva som skjer generelt i næringen, men 15 prosent sier sitt. De løfter heller ikke frem noe positivt om næringen, så man får ikke hele bildet, påpeker hun. 

Hamre tror likevel det kan være mye press på oppdretterne som skal tjene penger og at de derfor har alt for dårlig tid.

- Man skal gjøre ting effektivt, og da kutter man kanskje noen hjørner, tenker jeg. En ting er hva oppdretterne gjør, men det er også andre ting som er viktig. For meg er god ernæring viktig for å gjøre fisken mest mulig robust.

Ved å trykke på bildet under kan du lese hele saken med Kristin Hamre i siste utgave av Norsk Fiskeoppdrett (krever abbo).

Les hele intervjuet med Kristin Hamre 

Les hele saken i siste Norsk Fiskeoppdrett