Havforskningsinstituttet støtter forslag om produksjonsområder
Havforskningsinstituttet støtter forslaget om å implementere produksjonsområder med tilhørende indikatorer som grunnlag for kapasitetsjusteringer i lakse- og ørretoppdrett. Samtidig som nødvendigheten til modeller understrekes.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Konklusjonen er klar etter at forskere fra Havforskningsinstituttet har gått gjennom forslaget om nytt vekstsystem i havbruksnæringen. I en pressemelding skriver de at de støtter forslaget om produksjonsområder som Nærings- og fiskeridepartementet sendte på høring tidligere i år.
Havforskningsinstituttet ser det som positivt at ordningen er modulbasert og kan ta inn nye indikatorer i fremtiden. Selv om lakselus er den viktigste miljøutfordringen i dag, bør det tilrettelegges for andre påvirkninger, spesielt dersom produksjonen økes vesentlig utfra dagens nivå. Utslipp er en mulig indikator som nå utredes.
I arbeidet med høringssvaret har forskerne gjort sammenligninger av hvor stort utslippet av lakseluslarver blir ved ulike foreslåtte nivå av lus. De konkluderer med at både en 0,2 og en 0,1 grense for unntak vil kunne gi redusert utslipp av lakseluslarver, men at 0,1 grensen vil gi en betydelig bedre effekt.
Les også: Havforskningsinstituttet sitt høringssvar
Nødvendig å bruke modeller
Den foreslåtte inndelingen i ulike produksjonsområder tilsvarer områdene som ble foreslått i en rapport som Havforskningsinstituttet leverte i fjor. Her ble det foreslått 11 produksjonsområder, disse samsvarer med områdeinndelingen i høringen med unntak av at det nå er foreslått å dele Finnmark i to områder.
-Rapporten som viser soneinndelingen er bygget på solid kunnskap om strømmer både i fjordene, langs kysten og i havet. Strømmodellen som beskrives viser spredning av mindre partikler, slik som lakseluslarver og annet plankton. Metodene og modellene som brukes er grundig dokumentert og brukes innen flere områder, forteller forskningsdirektør Karin Kroon Boxaspen.
I høringssvaret skriver forskerne at det er nødvendig å bruke strømmodeller siden både vannstrømmene og vannmassene er i stadig endring, noe som igjen medfører at heller ikke lakselusene blir fordelt jevnt utover.
-Vi anser det derfor som sentralt i det videre arbeidet å benytte strømmodeller for å vurdere i hvilken grad strømmene gjør at lakselus akkumuleres i enkelte områder som gjør at belastningen for villfisk blir for høy i forhold til de grenser som stortinget har satt, fortsetter Boxaspen.
