Forskerne konkluderer med at nedsenkede merder kan være fremtiden, men det er fortsatt lang vei å gå før de kan tas i bruk kommersielt. Foto: Havforskningsinstituttet

Nedsenkede merder kan være fremtiden for oppdrettsfisk

En rekke av de utfordringene man ser i dagens oppdrettsanlegg mener man kan reduseres dersom man flytter merdene lengre ned i vannmassene.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Havforskere har samlet vitenskapelig tilgjengelig kunnskap for å finne ut om nedsenkede merder kan være fremtiden for oppdrettsnæringen. 

- Nedsenket oppdrett kan gi bedre miljøforhold for ulike arter, redusere risikoen for lakselus og andre parasitter, merdkollaps og påfølgende rømming ved harde værforhold og bølger. Det kan også åpne for produksjon i nye områder, sier HI-forsker Frode Oppedal.

Mer utfordrende for fisk med åpen svømmeblære

For de artene det er mest aktuelt å oppdrette på i Norge, er det ulike erfaringer som kan ses i forskningen som er gjennomgått.

- Ikke alle fiskearter er uten videre like egnet til nedsenket oppdrett, fordi de har åpen svømmeblære. Det gjelder for eksempel laksen, som må opp til overflaten for å fylle svømmeblæra. Når svømmeblæra naturlig over tid tømmes for luft må laksen bruke mer energi for ikke å synke, den svømmer fortere eller tiltet (med snuten oppover) og mister appetitten som igjen går utover veksten, forklarer Oppedal. 

Men det har vært gjort forsøk på å legge en luftkuppel i taket på nedsenkede merder slik at laksen kan fylle svømmeblæren selv om merden ikke er nær overflaten. 

- Forsøkene så langt viser at fisken etterfyller svømmeblæra og har en normal atferd for å være i merd. Så langt kan vi konkludere med at slik produksjon kan fungere, men må prøves ut under ulike miljøforhold og i kommersiell produksjon, sier Oppedal. 

Bedre utsikter for torsk

Andre arter som naturlig lever på dypere vann tåler forholdene bedre. Det gjelder for eksempel torsk, havabbor og cobia. 
Nedsenket produksjon av atlantisk torsk både på østkysten av USA og i Norge har vært lovende. Resultater peker på at torsken, som i motsetning til laks har lukket svømmeblære, har like gode forutsetninger om den produseres på dypere vann eller i merder på overflaten. 

Fiskens svømmeblære nyttes for å spare energi for å holde seg flytende i vannmassene. Blæren kan være åpen og må fylles i overflaten, eller lukket og fylles via blod, mens enkelte arter som ligger hovedsakelig på bunn eller svømmer raskt hele tiden ikke har svømmeblære. Skisse over forskjellige svømmeblæretyper: (1) åpen (laks), (2) lukket (torsk) og (3) uten svømmeblære (cobia); d = svømme blære. Illustrasjon: Stein Mortensen, HI.

- For torsk «tømmes» blæren på omtrent 6 timer, men bruker betydelig lenger tid på å fylles. Den lukkete blæren gir en unik mulighet for å bli og være nøytral på store dyp, og utfordringene med at blæren sprekker ved rask oppstigning og at fisken blir tung ved rask nedsenkning er praktisk løsbar gjennom kontrollert heving og senking, sier Oppedal. 

Forsøk ved HI sitt anlegg i Austevoll viste også at man kunne redusere og utsette kjønnsmodning hos torsk mer effektivt ved å kombinere nedsenkning med bruk av lys nede i dypet. Dette er noe som ifølge Oppedal bør tas videre nå når torskeoppdrett igjen er i startgropen.

Positive erfaringer fra andre land

Nedsenket produksjon av oppdrettsfisk har skjedd i forsøksskala siden minst 1970-tallet i Russland, med tidlige eksperimenter med regnbueørret. På 80-tallet gjennomførtes litt mer omfattende forsøk med atlantisk laks både i USA, Storbritannia og Norge. 

Per i dag er det lite kunnskap om bruk av nedsenkede merder kommersielt. Det store unntaket er oppdrett av arten cobia, som har vært produsert nedsenket i noen tiår med relativt lave økologiske påvirkninger på omgivelsene.

- Cobia er en art uten svømmeblære som opprettholder høye vekstrater også i nedsenkede merder. Vi ser det er noe økning i bruk av nedsenkede merder, og det er positivt med tanke på å utvikle mer kunnskap om disse. I tillegg produseres Almaco jack (Seriola rivoliana) også kommersielt i nedsenkede bur i land som Puerto Rico, Bahamas og Hawaii, sier Michael Sievers ved Griffith universitetet, som er hovedforfatter.

Utover nisjeproduksjon av noen få marine arter, testes det nå ut to kommersielle konsepter for nedsenket lakseoppdrett i Norge og ett i Kina. 

Lang vei å gå

Forskerne fant at det er gjort en hel del eksperimentelle forsøk med nedsenkede merder. 11 beinfiskarter er blitt produsert i neddykkede merder av ulik størrelse, på forskjellige dybder og med ulik varighet av nedsenkning. 

- Hvis nedsenket oppdrett skal utvikles og oppfylle sitt fremtidige potensial, må vi vite mer om både produksjons- og miljøfordeler, og fokus rundt fiskevelferd må være bærende, sier Oppedal.  

Forskernes konklusjon etter gjennomgangen er at for å lykkes med ideen om nedsenkede merder kreves mer langvarige forsøk, med flere merder under realistiske forhold. 

- Slike forsøk er allerede i gang tilknyttet lakseoppdrett. Når man etter hvert får vurdert resultater fra forsøkene, vil det kreves teknisk utvikling for å kunne realisere fungerende nedsenkete systemer, sier Sievers.

Forskere fra Universitetene Griffith (Brisbane) og Melbourne har sammen med HI gått gjennom publisert forskning om nedsenkede merder gjennom et omfattende review.