Internasjonal rapport har vurdert tang og tare som mat

HI-forsker Arne Duinker er en av ekspertene bak den første internasjonale rapporten som går gjennom tilgjengelig kunnskap om tang og tare, og peker på hva vi må gjøre for å finne ut mer, skriver HI på sin hjemmeside.

– Rapporten anbefaler mer innsamling av data om hvor mye folk i ulike land faktisk spiser av dette, og hva ulike arter inneholder av uønskede stoffer, sier Arne Duinker.

Store forskjeller mellom artene

I 2020 analyserte Duinker og hans forskerkollegaer 27 tang og tarearter, også kalt makroalger. Prøvene ble samlet inn langs norskekysten, og undersøkt for både uønskede stoffer og næringsstoffer.

– Fingertare har et svært høyt innhold av det kreftfremkallende stoffet uorganisk arsen sammenliknet med andre arter, forklarer forskeren.

– Vi skal også være klar over at mange tarearter inneholder for store mengder av næringsstoffet jod, særlig gjelder det stortare og sukkertare, sier Duinker.

På bakgrunn av funnene advarer Mattilsynet mot å spise fingertare, og de anbefaler at man generelt ikke skal spise store mengder tang og tare.

Når det gjelder andre næringsstoffer viste rapporten at tang og tare er rik på kalsium, kalium og gode kilder til sink, magnesium og jern.

Verden trenger mer mat

Klimaendringer reduserer matproduksjonen vi har i verden, og det er begrenset hvor mye vi kan øke produksjon av plantebasert mat fra landbruket.

Allerede i 2017 pekte forskere bak rapporten «Food from the oceans» på at vi må øke dyrkingen fra lavtrofiske nivåer i havet, altså lengre ned i havets næringskjede, for å klare å mette verdens befolkning.

Dette er noe av bakteppet for den ferske rapporten som FAO (FNs organisasjon for mat og landbruk) og WHO (Verdens helseorganisasjon) står bak.

– Den nye rapporten vil komme til nytte når det europeiske mattilsynet EFSA neste år skal starte på en omfattende risikovurdering av uønskede stoffer i makroalger, forteller Duinker.

HI er i front på tareforskning

I et nytt prosjekt samarbeider Duinker nå med matprodusenten Orkla om å finne ut om butare og sukkertare kan tilsettes i noen av deres produkter. Begge artene har et lavt innhold av uorganisk arsen.

– Målet vårt er blant annet å finne ut hvordan vi kan redusere innholdet av jod, og samtidig bevare de gode næringsstoffene, sier han.

I et annet pågående prosjekt kartlegger HI hvordan vi kan få mer mat fra fjord til fat, og ser på nye lavtrofiske ressurser fra havet, som tang og tare. Målet er å finne ut mer om hele produksjonskjeden innen helse, mattrygghet og mulige miljøeffekter.

I samarbeid med Nofima har ernæringsforskere ved HI funnet at det er stor variasjon i hvilken grad jod fra tang og tare tas opp i kroppen. Koking av tang og tare kan redusere innholdet av jod, men det varierer fra art til art hvor mye som forsvinner.

Det er mange kunnskapshull som må tettes. Til et nytt prosjekt søker HI nå deltakere som spiser tare fast ukentlig for å finne ut mer om hva som skjer i kroppen vår når vi spiser dette.

Data fra HI-prosjektene blir viktige bidrag når det europeiske mattilsynet EFSA starter sin risikovurdering.