Modellen, som viser hvor og hvordan lakselus fordeler seg i den perioden den kan feste seg på en laksefisk, tar hensyn til lusenes dødelighet, svømmeadferd og hvor fort de vokser. Fysiske faktorer som strøm, temperatur og saltholdighet er også med. Illustrasjon: HI

Lakselusmodellen viser hvor effektiv kampen mot lus er

- Ved hjelp av spredningsmodellen for lakselus kan forskerne forutsi effekten av forebyggende tiltak mot lus. Resultatet viser at dersom oppdrettsfisk i Hardangerfjorden holdes fem meter under overflaten, vil lusepåslaget på denne fisken i snitt bli redusert til 40 % av dagens påslag, melder Havforskningsinstituttet (HI).

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

HI opplyser i en pressemelding at de største konsentrasjonene av lakselus finnes nær overflaten. Dermed vil antall lus på denne fisken bli redusert dersom den blir hindret i å svømme i de øverste vannmassene. De siste årene har ulik teknologi som snorkelmerder, fôring på dypt vann og undervannslys blitt tatt i bruk for å holde fisken borte fra overflaten. Etter hvert som slike metoder blir mer utbredt, er det viktig å forstå hvordan de virker under ulike miljøforhold og ved ulike lokaliteter, slik at de kan utnyttes best mulig.

Modell utviklet av Havforskningsinstituttet

– Spredningsmodellen for lakselus kan forutsi effekten av ulike forebyggende tiltak mot lus, forteller Ingrid A. Johnsen som er en av forskerne som har vært med på å utvikle modellen.

Forskere fra Havforskningsinstituttet og Universitetet i Melbourne, Australia, har nylig publisert resultatene om dette i tidsskriftet Preventive Veterinary Medicine. Modellen er utviklet av forskere ved Havforskningsinstituttet i løpet av de siste tiårene, og viser hvordan lakselus fordeler seg i et geografisk område i perioden den kan feste seg på en laksefisk. I modellen blir det tatt hensyn til både biologiske faktorer som dødelighet og svømmeadferd, hvor fort lusene vokser ved ulike temperaturer og fysiske faktorer som strøm, temperatur og saltholdighet.

https://www.youtube.com/watch?v=PTOHhFAIoig

– Strøm, temperatur og saltholdighet er beregnet av en tredimensjonal havmodell. Basert på laboratorieforsøk og feltdata er det også funnet realistiske verdier for dødelighet og den vertikale atferden til smittsomme lakselus. Når alle opplysningene samles i modellen, forutsier den hvor mange lus som finnes i vannmassene på forskjellige steder, forklarer Johnsen.

Mest effektivt ved høy saltholdighet

Spredningsmodellen for lakselus er nå så avansert at forskerne bruker den til å vurdere hvor godt strategiene som brukes mot lus på oppdrettsanleggene fungerer. Som en del av prosjektet Regional Lice Assessment (REGLICE), som er finansiert av Forskningsrådet gjennom Havbruksprogrammet, har forskerne brukt modellen for å undersøke hva som ville ha skjedd dersom alle oppdrettsanlegg i Hardangerfjorden implementerte en forebyggende strategi som tvang oppdrettsfisken til å unngå de øverste fem meterne i merdene.

– Resultater viser at dersom vi bruker teknologi for å holde fisken unna overflatevannet, kan vi redusere det totale lusepåslaget på oppdrettsfisk i Hardangerfjorden med over 60%, sier Francisca Samsing som er en av forfatterne i den nylig publiserte artikkelen om dette.

HI mener en slik reduksjon vil gjøre behovet for avlusing mindre og dermed øke velferden til oppdrettsfisken. Dersom en er i stand til å redusere antallet lus som klekker fra lus på oppdrettsfisk og deretter driver ut i områdene rundt, vil det også føre til mindre lus på den ville fisken.

– Vi så at disse metodene er mest effektive i oppdrettsanlegg hvor det er høy saltholdighet i overflatevannet. I områder med lavere saltholdighet i vannet, ble effekten mindre da lakselus plasserer seg dypere her, forteller Johnsen.

Referanse: Predicting the effectiveness of depth-based technologies to prevent salmon lice infection using a dispersal model.