Kommentar: «Stingray avdekket flere faktamangler i forskningsartikkel om luselaser»

Skrevet av: John Arne Breivik, daglig leder i Stingray.

Den 19. juni publiserte nettstedet kyst.no en artikkel med overskriften «Forskere så ingen effekt av luselaser» og da vi fikk anledning til å kommentere den i etterkant valgte publikasjonen å benytte overskriften «Stingray raser mot forskning som konkluderer lav effekt på luselaser». De to artiklene har vært de mest leste på kyst.no siden og gir et riv ruskende galt etterlatt inntrykk for leserne.

Fakta er at det minimum i begge overskriftene burde stått «i tubenot» eller «i snorkelmerd».

For å forklare dette nærmere, så er det på sin plass å understreke at det både på kyst.no og i den opprinnelige forskningsartikkelen gis et inntrykk av at denne såkalte forskningen har vært utført i kommersielle åpne merder for oppdrett av laks i sjø. Det er altså helt feil.

Tubenot, også kjent som snorkelmerd, er lite utbredt i kommersiell bruk og finnes bare i et fåtalls norske oppdrettsanlegg, på mindre enn 1% av merdene i Norge. Det er over 4.000 åpne merder i sjø for laks og ørret, hvorav Stingray har 5-6 års erfaring med laser i flere hundre tradisjonelle åpne merder, med stadig mer udiskutable og positive resultater.

Det karakteristiske med en tubenot er at den har en tunnel opp til overflaten, slik at fisken skal holdes dypere i sjøen, med et tak på 10-16 meters dybde og en tunnel eller snorkel opp til overflaten. Laserne har i forsøket ikke kunne benytte sin plasseringsmulighet og forflytninger, slik det gjøres i ordinære merder. Det sier seg selv at laserne må posisjoneres best mulig og foran fisken for å drive optisk avlusing, presist på hver enkelt lakselus. Dette er et av de viktigste suksesskriteriene for luselaser og dette var forskerne kjent med på forhånd.

Dernest har vi helt siden 2012-2013 bygget opp maskinlæring basert på stimadferd og fisk som svømmer horisontalt i vannet med normale hastigheter. I snorkelmerd har fisken et annet svømmemønster for å komme opp til overflaten der de fyller svømmeblæren med luft, før de beveger seg nedover i snorkelen igjen. Stingray har per dags dato ikke trent opp programvaren for denne typen svømmemønster og det er derav en betydelig reduksjon i normal virkningsgrad eller avlusingseffekt. Dette kjente de gjeldende forskerne til på forhånd.

Les også: Forskere så ingen effekt av luselaser i tubenot

Helt siden kommersialiseringen av luselaser i 2014 har Stingray vært tydelige i sine anbefalinger om at effektgraden og muligheten for presis deteksjon og avlusing øker med størrelsen på fisken. Vi har i årevis anbefalt at skal oppdretter velge en periode for laser, så er det siste året i sjø, når den vanligvis har en størrelse på 0,5-1,0 kilo og opp til ferdig produsert laks på over 5 kilo. Forsøket til Havforskningsinstituttet er gjort med en størrelse på fisken oppgitt til 250-450 gram. Altså når fisken ikke har naturlig stimadferd og det er vanskeligere å drive optimal avlusing på grunn av svømmeadferd og mindre tetthet i merden.

Forskerne har foretatt sin studie i en periode på året, altså 54 dager i desember og januar 2018/2019, der lusenivåene er mye lavere og sannsynligheten for statistiske og telletekniske feilmarginer dermed er større. Deres erfaringer og konklusjoner trekkes altså av en periode på 54 dager i 3 merder, med 3 såkalte kontrollmerder. Alle de 6 merdene med tubenot. Stingray sin erfaring fra kommersielle åpne merder er til sammenligning nå totalt på 150.288 dager, eller tilsvarende 412 år logget og dokumenterbar oppetid på laserne.

Som om dette ikke er nok, så har altså forskerne fra Havforskningsinstituttet i flere år hevdet at snorkelmerdene reduserer 75-90% av nivåene på lakselus, sammenlignet med utsiden av merdene, noe som vel skulle innebære at det knapt nok burde være lus på fisken som laserne skulle detektere. Vi klarer ikke umiddelbart å få det regnestykket til å gå opp.

Les også: Stingray raser mot forskning som konkluderer lav effekt på luselaser i tubenot

Fordelen og det unike med luselaser er at den ikke behandler laksen. Derimot fjerner den lakselus presist og individbasert, uten at fisken behandles eller håndteres. Til tross for at flere har lett i mange år, så er det ikke meldt inn eller dokumentert en eneste skade etter alle disse årene i bruk hos over 20 oppdrettsselskaper. For andre metoder er det som regel snakk om både dødelighet, skader og i alle tilfeller redusert fiskevelferd etter behandlinger.

Vi gleder oss derfor over at forskerne her har målt fiskevelferd på en rekke parametere og fastslått at laser ikke reduserer fiskevelferden sammenlignet med kontrollmerdene. Dette er på linje med vår og kunders erfaringer gjennom alle disse årene. Da blir selve slutningen i forskningen rett og slett helt søkt, når det insinueres at luselaser burde vært mer testet før det ble benyttet i kommersiell bruk. Dette påstår de for den eneste metoden som er åpenbart skånsom og hittil ikke har fått påvist noe negativ innvirkning på fiskens ve og vel. Da er det vel kanskje på sin plass å starte med alle de andre først, inklusive snorkelmerd som fortsatt gir redusert fiskevelferd, samt sørge for at nye teknologier og metoder stiller de samme høye krav til standard for fiskevelferd som vi i Stingray hele veien har gjort for våre luselasere.

Hele næringen er tjent med at det innoveres, utvikles og videreutvikles solide og skånsomme verktøy som kan samarbeide i kampen mot lakselusa. På den måten kan norsk oppdrett fortsette å være ledende både på produksjon av høykvalitets sjømat og samtidig bringe frem verdensledende havbruksteknologi.