- Helsestatus og sykdomshistorikken til villfanget leppefisk er ukjent

Helsestatus og sykdomshistorikken til villfanget leppefisk er ukjent. Det kommer fram i «Risikorapporten norsk fiskeoppdrett 2023».

Bruk av rensefisk som avlusningsmetode i norsk havbruk økte jevnt fram til 2019, da totalt utsett av rensefisk passerte 60 millioner individer til en samlet verdi på over 1,3 milliarder NOK. Siden har bruken av antal rensefisk gått ned og i 2021 var tallet ca 45,6 millioner. Av disse utgjorde villfanget leppefisk ca 16,1 millioner. Siden fisket etter leppefisk ble kvoteregulert fra 2018, har uttaket av leppefisk vært stabilt. All rognkjeks som brukes som rensefisk, kommer fra oppdrett. Bruk av oppdrettet rensefisk ble ikke vurdert i risikovurderingen, heller ikke smitte fra rensefisk til oppdrettsfisk.

De mest brukte artene er grønngylt og bergnebb som sammen utgjør rundt 90%. Berggylt er likevel den mest ettertraktete arten, men utgjør kun me lom 8-12 % av fangstene. I de fleste områder foregår fisket etter leppefisk relativt lokalt, men den transporteres også til dels over større geografiske avstander. Denne har reist nye problemstillinger rundt risiko for smittespredning og utilsiktede genetiske endringer i bestandene.

Ukjent helsestatus

Helsestatus og sykdomshistorikken til villfanget leppefisk er ukjent, og den kan dermed være bærer av smittsomme agens som bakterier, virus eller parasitter. Det finnes ingen helhetlig oversikt over geografiske forskjeller på utbredelsen av sykdommer og parasitter hos vill leppefisk.

I oppdrett står sykdom og sykdomsutbrudd for en betydelig andel av tapet av rensefisk og utgjør dermed en mulighet for smittespredning. Flere av de smittsomme agensene kan forårsake sykdom hos ulike arter av fisk, noe som understreker potensialet for smittespredning både mellom samme art og ulike arter i oppdrett samt til annen villfisk.

I tillegg til smitte mellom fisk, kan også selve transporten føre til smittespredning gjennom transportvannet og den farkosten som benyttes. Renhold og desinfisering spiller her en viktig rolle. Undermåls leppefisk og bifangstarter (som grasgylt, rødnebb, torskefisk, ulker og kutlinger) må slippes ut, men kan ofte ligge en periode i oppbevaringskaret før de sorteres og slippes ut. Det er dokumentert at dette kan skje i ulik avstand fra fangstsstedet, noe som derfor kan øke sannsynlighet for overføring av smitte mellom nærliggende, men demografisk isolerte bestander.

Lavere risikovurdering

Vurderingen av uønskede effekter som følge av fisket etter leppefisk er i år vurdert som lav, en reduksjon fra moderat i tidligere risikovurderinger. Dette kommer som følge av de siste års endringer med kvoteregulering, fiskeredskaper, innføring av økt minstemål og innføringen av maksmål for berggylt, samt målrettet overvåkning og forskning på ville leppefiskbestander. Det har også skjedd en gradvis endring i selve fisket, transportmønsteret og bruken av villfanget leppefisk. Effekten av disse endringene begynner nå å komme mer tydelig fram. Disse faktorene henger tett sammen og har ført til endringen i risikobildet for sone 3 som har gått fra høy til moderat risiko.

I sone 1 er det kun fangst og svært lite bruk av leppefisk, da produksjonen av oppdrettsfisk er svært lav i området, og det vurderes å være lav risiko knyttet til miljøeffekter ved bruk av villfanget leppefisk i fiskeoppdrett. Risikovurderingen viser at i sone 2 og 3 (Lista til og med Trøndelag) hvor det fiskes og benyttes villfanget leppefisk som rensefisk, er det moderat risiko for at det vil forekomme miljøeffekter som følge av denne bruken.

Selv om villfanget rensefisk er definert som akvakulturdyr (i det øyeblikk den fanges), er den likevel unntatt forskrift om transport av akvakulturdyr. Dette betyr (i praksis) at transport av villfanget leppefisk som skjer via tankbil eller annet (småbåter), ikke har samme krav til desinfisering av transportvannet som for transport av oppdrettede akvakulturdyr (både laksefisk og rensefisk). Tilstrekkelig desinfeksjon av transportvann og transportenhetene i henhold til de krav som ligger i akvakulturforskriftene, vil være nødvendig for å redusere risiko knyttet til utslipp av uønskede levende organismer i tillegg til smittespredning.

Forventer uønskede hendelser

Havforskningsinstituttet konkluderer derfor med at dersom dagens praksis med bruk av villfanget leppefisk opprettholdes, må det forventes at uønskede hendelser som smittespredning og genetisk endring vil forekomme. Risikovurderingen baserer seg på dagens status og kunnskap om bruk av villfanget leppefisk som rensefisk i oppdrett, og gjelder så lenge dagens praksis videreføres.

Samlet vurderes kunnskapsstyrken som moderat for alle tre sonene, da det fortsatt er behov for kunnskap om genetisk endring i ville bestander av leppefisk og generelt om smittespredning som følge av transport og flytting av fisk. Selv om tilstanden for fiske av leppefisk vurderes som god, er det fortsatt behov for mer kunnskap om effektene av fiskeriet på enkeltarter.

Havforskningsinstituttet skriver i rapporten at det er utfordrende å gi en helhetlig vurdering av graden av fiskeripåvirkning på de ulike leppefiskartene over større områder. De ulike artenes livshistorier og hvilke habitater og dybder de befinner seg på, vil påvirke effekten av fisket, og det er fortsatt store kunnskapshull på fiskedødelighet i mange områder.