Modeller viser mye lus i fjordene på vestlandet

Det skriver Havforskningsinstituttet i en sak på sin hjemmeside.

- Modellberegningene gjør at vi kan finne ut hvor høyt lusepresset er både langs kysten og i fjordene fra døgn til døgn, og dermed utfylle resultatene fra feltarbeidet som gir punktmålinger akkurat når de er gjennomført, sier Anne Sandvik. Hun er oseanograf og en av de som er ansvarlige for modellering av lakselus ved Havforskningsinstituttet.

Miljøvariasjoner spiller inn på lusepresset

Temperaturmålingene som blir gjort på tre meters dyp på oppdrettsanleggene, viser at deler av våren 2021 var veldig varm, spesielt på Vestlandet.

- Av alle målingene som er gjort på anleggene de siste ti årene, så var 2021 det året der det ble målt høyest temperatur i produksjonsområde 3 og 4 som dekker Vestlandet, sier Sandvik.

Varmt vann medfører høyere smittepress, det kan du lese mer om i nyhetssaken Varmere klima gir mer lakselus fra august.

- Vi vet at variasjon i det fysiske miljøet, som temperatur, saltholdighet og strømforhold, i stor grad påvirker smittepresset. I områder som ligger på grensen mellom to kategorier i myndighetenes trafikklyssystem for oppdrettsnæringen, kan vind og strømforhold være nok til at området havner i den ene eller den andre kategorien, selv om utslippet av lakseluslarver er det samme, sier Sandvik.

• Les mer i nyhetssaken Ser inn i framtiden med lakselusmodellen (oktober 2020)

Årets modellresultater for miljøforhold og lakselusspredning langs kysten og i fjordene er oppsummert i to rapporter som ble overlevert til ekspertgruppen som leverer faglige vurderinger til trafikklyssystemet.

Les rapportene:

• Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur
• Modellert påvirkning av lakselus på vill laksefisk

Stor variasjon i hvor mye lus som slipper ut fra anleggene

Selv om lakselus er en naturlig parasitt som alltid har vært her, skriver Havforskningsinstituttet at mesterparten av lusene som nå er i fjordene og langs kysten, kommer fra oppdrettsanlegg for laks og ørret.

- Mengden lakseluslarver som slippes ut fra anleggene, varierer mye gjennom året. Dette skyldes både at den lovpålagte lusegrensen i anleggene er 0,2 voksne hunnlus per fisk i en periode om våren, og 0,5 voksne hunnlus resten av året, og ikke minst den sterke sesongvariasjonen i vanntemperatur, sier Sandvik.

Selv om oppdretterne klarer å holde seg under den lovpålagte lusegrensen, trenger ikke det å bety at lusepåvirkningen i et produksjonsområde blir lav nok til at området får grønt trafikklys.

– Modellberegningene våre viser at i flere områder må oppdrettsanleggene ha vesentlig mindre lus enn den lovpålagte maksgrensen dersom den ville laksesmolten ikke skal bli negativt påvirket, sier Sandvik.

Ser 2-årig syklus med henholdsvis mye og mindre lus

Produksjonsområde 6, 7 og 10 ligger på grensen mellom lav og moderat påvirkning fra lakselus på vill laksesmolt.

- Felles for disse områdene er at det totale smittepresset svinger med en 2-årssyklus. Samtidig varierer det mellom år hvilken del av produksjonsområdet som har høyest smittepress, sier Sandvik.

Dette er spesielt tydelig i område 7 der det er høyt smittepress sør for Vikna i partallsår og nord for Vikna i oddetallsår. Dermed vil den estimerte dødeligheten for laksesmolt fra den viktige lakseelva Namsen også svinge.

Årsaken til svingningene er at produksjonen av laks er toårig, slik at det annethvert år er mest laks og dermed potensial for mest lus sør og nord for Vikan, forklarer Sandvik.

Høyt smittepress på Vestlandet

Beregningene viser at det er høyt smittepress fra lakselus på Vestlandet, hovedsakelig i det som omtales som produksjonsområde 3 og 4.

- Resultatene våre fra 2020 og 2021 viser at smittepresset i 2020 og 2021 var noe nøyere enn i de to foregående årene i produksjonsområde 3, men betydelig lavere enn i 2016 som var det året der det ble beregnet høyest smittepress siden beregningene startet i 2012, sier Sandvik.

- Også i produksjonsområde 4 ser vi en klar 2-årig syklus med høyere smittepress i oddetallsår enn i partallsår. Resultatene fra 2020 og 2021 viser sammenlagt et like høyt smittepress som det vi så sammenlagt for 2018 og 2019, sier Sandvik.

Ser tydelig effekt av mengde oppdrettsfisk i sjøen

Produksjonsområde 5 dekker Stadt til Hustadvika.

- Her viser modellberegningene veldig tydelig at mengde oppdrettsfisk i sjøen har stor effekt på lusepresset når vi sammenlikner resultatene for flere år, sier Sandvik.

I perioden 2012–2021 skiller spesielt 2019 seg ut:

- Da var det mye oppdrettsfisk i sjøen, relativt varmt vann, relativt mye lus på fisk i anleggene og et påfølgende høyt smittepress på villfisken i store deler av området, forteller Sandvik.

I 2020 var der betydelig færre fisk i oppdrettsanleggene og lavere vanntemperatur. Det var sannsynligvis årsaken til lavt smittepress i 2020.

- Våren 2021 var det litt mer oppdrettsfisk i anleggene i dette området, men relativ lav temperatur og lave lusetall fram til uke 22. Dette medførte at smittepresset på villfisk holdt seg lavere enn i 2019, men høyere enn i 2020, sier Sandvik.

Lav påvirkning helt i sør og mot nord

Produksjonsområdene 1, 8, 9 og 11–13 fikk alle grønt lys da NFD bestemte trafikklysfargen for de ulike produksjonsområdene i 2017 og 2019.

- I disse produksjonsområdene viser modellproduktene at det fortsatt er liten påvirkning av lakselus på vill laksesmolt, sier Sandvik.

Men det er allikevel enkelte fjorder/elver som har høy påvirkning innenfor disse produksjonsområdene. Og noen steder er det en økende trend i smittepresset fra lakselus, så det er viktig å følge med etter hvert som oppdrettsintensiteten i disse områdene øker.

Referanser

Vidar Lien, Ingrid Askeland Johnsen, Anne Dagrun Sandvik og Mari Skuggedal Myksvoll (HI). «Modellert påvirkning av lakselus på vill laksefisk». Rapport fra havforskningen 2021, 48 (2021).
Lenke: https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2021-48

Jon Albretsen og Lars Asplin (HI). «Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur». Rapport fra havforskningen 2021, 46 (2021).
Lenke: https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2021-49