Frykter lusen skal unngå luseskjørt gjennom evolusjon
Forskere har testet om ulike familier av lus har ulik grad av «dybdeskrekk». Det de fant kan få store implikasjoner om det skulle vise seg at det er arvelig.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
I en artikkel i journalen «International Journal for Parasitology» har forskere fra Universitetet i Melbourne og Havforskningsinstituttet en artikkel som tar for muligheten for at lakselus klarer å tilpasse seg bort fra at luseskjørt er et effektivt hinder for påslag. Artikkelens tittel er: «Parasites under pressure: salmon lice have the capacity to adapt to depth-based preventions in aquaculture».
Lakselusens infektive stadium er de frittsvømmende copepodene. Disse holder seg normalt i overflatevannet, og dybdebasert forebygging som for eksempel. lusekjørt, har vist at dette kan redusere påslagene av lus på laksen i merdene.
- Kopepoditter som oppholder seg dypere i vannsøylen kan imidlertid omgå disse barrierer og gi påslag på laksen i merdene, påpeker forskerne i artikkelen.
Raske evolusjonære skift
Utgangspunktet for forsøkene som beskrives i artikkelen, er at dersom svømmedybde viser seg å være en arvelig egenskap, kan man ifølge forskerne se raske evolusjonære skift som svar på utbredt dybdebasert forebygging.
I forsøkene samlet de lus fra norske lakseoppdrettsanlegg og analyserte mer enn 11 250 av deres laboratoriedyrkete avkom fra over 37 familier.
Den foretrukne vertikale fordelingene av kopepodittene ble målt ved bruk av eksperimentelle vannsøyler under trykk, der man simulerte forhold ved null, fem og ti meters dybder.
- Vi så at lus reagerer sterkt på hydrostatisk trykk, der en økning i trykk doblet antall lus som vandret til toppen av kolonnene.
Effekt av familie
Men forskerne så også at det var en stor effekt av familie på denne responsen, der prosentandelen av lus vandret opp til toppen av trykksøylene varierte fra 17 % til 79 % på tvers av familier.
- Familier med svak svømmerespons ved økt trykk forventes å forekomme dypere i vannsøylen, og det vil derfor være mer sannsynlig å angripe anlegg som bruker dybdebasert avskjerming, som luseskjørt, skriver de i artikkelen.
De påpeker at dersom denne variasjonen mellom familien reflekterer genetisk variasjon, kan parasittbestanden ha kapasitet til å tilpasse seg forebyggende tiltak.
- En slik tilpasning vil ha viktige kommersielle og økologiske implikasjoner, konkluderer de.
