Stor suksess med oppdrettsforsøk på rødspette
Null sykdommer, ingen dødelighet og lite deformasjoner: Forsøket med å oppdrette rødspette i Austevoll har overrasket fra starten.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Det er over 70 år siden Havforskningsinstituttet sist publiserte noe vitenskapelig om rødspette-oppdrett. Ved å bruke kunnskapen fra kveite-oppdrett har forskerne nå fått til så mye rødspette at de vokser ut av karene sine.
- Dette er helt fantastisk! Nå sitter vi igjen med to familiegrupper som kan gi oss stamfisk i fremtiden, sier forsker Anders Mangor-Jensen i Havforskningsinstituttet.
Etter et vellykket yngel-forsøk, er han nå i gang med å følge opp veksten på rødspettene.
Vokser tre ganger så fort
Biologisk sett har forsøket gitt få utfordringer fra starten av, og dermed kan rødspette ha potensial til å bli en ny marin oppdrettsart. Datagrunnlaget er ikke klart, men veksten er sammenlignbar med kveiten de første 10-12 månedene. I yngelstadiet ser det ut som om rødspetten vokser fortest.
- Vi har klart å oppdrette rødspette med null sykdommer, ingen dødelighet og minimalt med deformasjoner. Fisk som overlever og vokser så godt som dette, har god fiskevelferd, forklarer Mangor-Jensen.
Rødspetten er en lokal art som er tilpasset våre forhold, og som er en populær matfisk i hele Nord-Europa.
Skal vokse seg store og feite
Nå er spørsmålet om disse flyndrefiskene vokser godt nok til å bli kommersiell størrelse på rundt et kilo innen de er tre år.
- I naturen blir de fisket mye på, og fiskene vi får er derfor veldig små. Villfanget rødspette har en maksvekt på fire-fem kilo, men de som blir fisket er vanligvis rundt et halvt kilo, forklarer Mangor-Jensen og legger til:
- Så i tiden fremover skal disse individene få vokse videre. Håpet er at de skal bli så store at rødspettefiletene er to til tre centimeter tykke.
Har 1200 individer
Etter hvert som rødspettene vokser, er forskerne også begynt å kartlegge genomet til rødspettene. Dette skal gjøres for å se nærmere på hva som bestemmer kjønnet til fisken, men også for å gjøre det mulig å finne gode genetiske markører for blant annet vekst og motstandsdyktighet mot sykdom.
- Det som er positivt med en så stor gruppe er at vi kan velge individer til fremtidig stamfisk. Vi vet hvor store stamfiskene til disse gruppene var, men ikke hvor gamle de var. Så genetikken er vanskelig å uttale seg om. Det gjenstår en del detektivarbeid akkurat her, sier Mangor-Jensen.
