Oppdrettslaks blir stresset av støy

Havforskningsinstituttet har tidligere vist at oppdrettslaks lever i en støyende verden. 

Nå har forskere ved HI, NMBU og Deakin University sett på hvordan støy påvirker oppdrettslaksen.

– Laks som ble utsatt for kraftig, stressende lyd fem minutter daglig i 30 dager, reagerte med fluktrespons og økt produksjon av stresshormonet kortisol, forteller HI-forsker Frode Oppedal i en nyhetssak på instituttets hjemmesider.

Lydnivået i forsøket tilsvarer det laks kan oppleve i oppdrett i forbindelse med svært støyende arbeid, luker som smelles igjen eller sprengning i nærheten. 

Foreslår flere støyreduserende tiltak

I en fersk forskningsrapport legger HI frem flere anbefalinger for å redusere støy i oppdrettsanlegg.

– Det handler blant annet om åpenbare grep som å minske uforutsigbar lyd der det er mulig, som for eksempel å montere dempere på luker. Sprengningsarbeid i nærheten bør unngås, eller lyden bør i alle fall dempes med boblegardin, sier Oppedal i saken.

Forskeren peker også på at elektriske båter gir mindre støy enn motordrevne, og at oppdrettsanlegg helst ikke bør ligge der det er konstant, støyende båttrafikk.

Tegn på kronisk hjernestress

Over tid reagerte færre fisk på lyden, og produksjonen av stresshormonet kortisol avtok.

- Det betyr at laksen gradvis vennet seg til den kjente lyden som ble gjentatt daglig. Etter en måned så vi likevel tegn på kronisk stress i hjernen, sier Oppedal. 

Genuttrykk som normalt er positivt forbundet med vekst og reproduksjon, ble også hemmet.

Kan laksen forberedes på støy i sjøen?

Oppdrettslaksens livssyklus starter i ferskvann før den settes ut i saltvann.

For å finne ut om laksen kan forberedes på lyden som venter i merdene, ble det gjort forsøk der laksesmolt i ferskvannskar ble utsatt for ulike typer støy.

En gruppe smolt fikk avspilt uforutsigbare lyder fra oppdrettsanlegg, mens en annen ble utsatt for forutsigbar lyd fra slike anlegg. En kontrollgruppe opplevde det normale lydbildet i oppdrettskaret.

– Vi fant ingen forskjeller mellom kargruppene i ferskvannsfasen og ingen reaksjoner som tyder på at lyd skapte stress. Alle hadde dessuten normal kortisolrespons på en standard stresstest der de ble sperret inne i trange omgivelser i 30 minutter. Vi tolker det som at ingen av de studerte lydmiljøene i ferskvannsfasen er mer eller mindre stressende, forklarer Oppedal.

Overraskende stressrespons i sjøen

Da laksen ble satt ut i merdene, fikk forskerne imidlertid en overraskelse.

– Fisk som kun hadde opplevd oppdrettskarenes egen lyd i ferskvann, reagerte med mindre endringer i atferd når de ble utsatt for lyd i merd. Mens både atferd og nevrokjemiske responser viste at fisk som har opplevd forutsigbar lyd fra oppdrettsanlegg i ferskvannsfasen, ble mer stresset av lyd i sjøfasen, sier Oppedal.

Alle gruppene av fisk reagerte som normalt med økt produksjon av kortisol da de ble utsatt for ytterligere stress i sjøen. 

Kontrollgruppen og gruppen som opplevde uforutsigbar lyd i ferskvannsfasen, reagerte også med økt produksjon av signalstoffet serotonin i hjernen når de ble ytterligere stresset gjennom innesperring. 

Det gjorde ikke gruppen som hadde fått forutsigbar lyd i ferskvannsfasen.

– At kortisolnivået øker under stress uten at serotoninnivået øker, kan være skadelig ved at det fører til dårligere hjernehelse, forklarer Oppedal. Det kan for eksempel føre til lavere nevroplastisitet. Da svekkes hjernens evne til å tilpasse seg miljø- og atferdsendringer ved å endre koblingene mellom nerver og hjerneceller. 

Viktig med forskning på langtidseffekter

Oppedal mener det nå er viktig med videre forskning på hvilke frekvenser, varigheter og intensiteter av lyd som påvirker laksens atferd, fysiologi, appetitt, tilvekst og velferd. 

Så langt vet forskerne særlig lite om hvordan laksen påvirkes av lyd på veldig lave frekvenser. 

I sjøen skaper lyd nemlig bevegelse i vannet, såkalt partikkelbevegelse. På lave frekvenser er partikkelbevegelse både en viktig del av lyden og vanskelig å måle. 

– Vi trenger også mer kunnskap om langtidskonsekvensene av støyen oppdrettslaksen opplever, og av hvordan nye typer anlegg kan påvirke laksens lydlandskap. Et fremtidig fokus bør også være å lage mer standardiserte målemetoder for støy i lakseoppdrett, slik at oppdretterne selv kan gjøre tiltak og måle effekten, sier Oppedal.

Referanse:

F. Oppedal m.fl.: «Støy som mulig stressfaktor og velferdsutfordring i oppdrettsnæringen — Sluttrapport FHF #901744 «Soundscape»». Rapport fra havforskningen 2025-10.