Skiftende strøm håndteres godt av oppdrettslaks

Dersom strømmen varierer i intervaller, tolerer oppdrettslaksen 20 prosent sterkere strøm enn om den er mer konstant. 

Bølger skaper varierende vannstrøm i både tid og styrke, og er mest aktuell på værutsatte lokaliteter i åpne havområder.

– Slik bølge-strøm blir nærmest som intervaller, i motsetning til strømmen på strømutsatte lokaliteter som er mer konstant, sier forsker Frode Oppedal i en sak på Havforskningsinstituttet sin side.

Det gjør at utfordringene for oppdrettsfisk på bølgeutsatte lokaliteter, er annerledes enn utfordringene fisk som lever i strømeksponerte anlegg langs kysten har. 

– Resultatene våre viser tydelig at oppdrettsfisk håndterer skiftende eller variabel strøm bedre enn langvarig sterk strøm, sier Oppedal. 

Sterk, jevn strøm gir hardere jobb enn skiftende strøm 

Oppdrettslaks prøver å unngå kollisjoner med både andre fisk og notveggen. For å klare det, må den svømme fremover.

Normalt svømmer fiskene rundt og rundt i merden ved lave og mildere strømforhold. Når det blir sterkere strøm, stiller flere og flere laks seg på denne og svømmer mot strømmen. Når vannstrømmen varierer pga bølgebevegelse vil laksen oppleve variasjon i strømstyrke. 

– Dermed betyr sterk strøm mer jobb enn varierende strøm, spesielt siden oppdrettsfisk bare har arealet i merden å bevege seg på og ikke kan svømme til et roligere område slik som villfisk kan, sier Oppedal. 

Intervall-strøm gir fisken pauser 

– Årsaken til at oppdrettslaksen håndterer varierende strøm best, er trolig at den får mulighet til å hente seg inn igjen når strømmen avtar før neste runde med sterkere strøm kommer, sier Oppedal.

Dette er motsatt av det forskerne trodde før de gjennomførte forsøket: 

– Vi trodde først at hyppige akselerasjoner og forventet bruk av hvit muskulatur ville virke mer utmattende enn konstant svømming med rød muskulatur, men der tok vi feil, sier Oppedal.

Også fisk har nemlig ulike typer muskulatur som bruker oksygen på forskjellig måte. 

– Den røde muskulaturen jobber aerobt med effektiv energiomsetning. Her brukes det oksygen hele tiden, i motsetning til i den hvite muskulaturen som brukes til “å sprinte”. Disse musklene jobber anaerobt, det dannes melkesyre og muskelen må hente seg inn igjen, sier Oppedal. 

Satsing på havbruk til havs 

Disse resultatene er en del av arbeidet som blir gjort i forbindelse med økt fokus på havbruk til havs.

– Dersom oppdrett i eksponerte områder med mer vannstrøm og bølger skal lykkes, må fiskevelferden bli ivaretatt – og da må vi ha kunnskap om hvordan fisken klarer seg i det varierende miljøet, sier forskeren. 

Siden det foreløpig ikke er oppdrettsanlegg til havs, gjøres forsøkene i laboratorium der forskerne etterligner havmiljøet på ulike måter. 

– Det er bedre å finne verdier for laksens toleransegrenser i liten skala med bruk av et fåtall forsøksfisk enn at millioner av fisk skal få problemer i industriell skala, sier Oppedal. 

Bølger lager vannstrøm 

Tidligere har forskerne blant annet undersøkt hvordan oppdrettsfisk klarer seg i turbulente forhold som skapes av høye bølger - resultatene viste at de klarer å tilpasse seg. 

– Hver bølge lager en kortvarig strømendring i vannet. Når denne strømmen kommer fram til fisken, må den svømme kraftigere for å klare å holde seg i ro. Deretter avtar strømmen, og fisken får en kort pause fram til neste runde, sier Oppedal. 

Om forsøket 

Forsøket ble gjennomført på Havforskningsinstituttet sin forsøksstasjon i Matre av masterstudent Ronja Rogerdatter Athammer. Hun brukte en svømmetunnel for å teste laksen på samme måte som vi mennesker blir testet på en tredemølle. Forskningsrådet støttet studiet gjennom SusOffAqua som er et prosjekt innen satsingen Grønn plattform. 

Referanse 

Athammer RR, Oppedal F, Hvas M (2024) Tolerance to fluctuating currents in farmed Atlantic salmon: a novel method to simulate offshore wave effects in the laboratory. Aquacult Environ Interact 16:103-114.