Perlesnormaneten kan være dødelig for oppdrettsfisk
I høst har det vært en kraftig økning av perlesnormanet langs kysten. Kolonimaneten kan bli 30 meter lang og kan være dødelig for oppdrettsfisk. Havforskningsinstituttet har fått inn mer enn over 100 observasjoner hittil.
I folkeforskerportalen Dugnad for havet kan publikum melde inn interessante observasjoner langs kysten. Så langt i år har forskerne fått inn 110 observasjoner av perlesnormanet.
- Men det er først i september–oktober at vi har sett en kraftig økning i innrapporteringene, sier havforsker Tone Falkenhaug ved Havforskningsinstituttet i en sak publisert på deres nettside.
Fra Oslofjorden til Troms
Dette er den samme situasjonen som i fjor høst.
- De siste 20 årene er det bare i fjor at vi har hatt såpass store mengder som i år, sier Falkenhaug.
Perlesnormanet er en atlantisk art, og forskerne tror den kommer til kysten med innstrømming av atlantiske vannmasser.
- Vi har fått observasjoner langs hele kysten fra Oslofjorden og helt opp til Troms. Den siste uken har vi fått flest rapporter fra Trøndelag, sier forskeren.
I likhet med andre maneter, kan perlesnormaneten dukke opp ganske plutselig, for så å være borte i flere år.
Drepte mye oppdrettsfisk i 1997 og 2001
Perlesnormanet er en kolonimanet som kan bli 30 meter lang. Individene i kolonien har forskjellige oppgaver. De som skal fange mat eller forsvare kolonien, har nesleceller.
- Det gjør at de kan brenne og gjøre skade på oppdrettsfisk, sier Falkenhaug.
Hvis en koloni treffer en merd, blir den brutt opp og mindre manetbiter, blant annet neslecellene, kan komme inn i merdene.
To ganger tidligere har perlesnormaneter ført til massedød av oppdrettsfisk. I 1997 tok maneter livet av 12 tonn laks, mens 600 tonn fisk døde i 2001.
- Derfor prøver vi å følge med på denne manetarten, sier havforskeren.
Forskerne trenger hjelp fra deg
Men akkurat det er ikke så lett. Maneter er nemlig vanskelige dyr å forske på.
- Det er i hovedsak fordi de består av gelé. Maneter er vanskelige å fange med vanlige redskaper fordi de går så lett i stykker, sier Falkenhaug.
Derfor er havforskerne avhengige av hjelp fra publikum.
- Dugnad for havet er et godt verktøy. I tillegg har vi fått god hjelp fra dykkere, men også oppdrettsnæringen som har sett disse manetene i nærheten av anleggene sine, sier forskeren.
