Bent Høie uten makt til å påvirke i reseptrettsaken
Helseminister Bent Høie har nå kommet med sitt svar i reseptrett-saken. Han understreker at det er ingen mulighet for å påvirke innholdet i forordningen nå.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Kyst.no skrev nylig om at Ruth Grung (A) stilte skriftlig spørsmål til helseminister Bent Høie om et nytt vedtak fra EU-parlamentet. Vedtaket kan ut i fra ordlyden resultere i at norske fiskehelsebiologer kan miste retten til å skrive ut antibiotika til fisk, med mer.
Grung stilte derfor helseministeren spørsmål om hva han vil gjøre for å sikre reseptretten til fiskehelsebiologene, og nå har helseminister Høie kommet med sitt tilsvar.
Der skriver han blant annet at etter at Europaparlamentet vedtok forordningen 25. oktober 2018 gjenstår det kun en formell vedtakelse av Rådet.
– Det er derfor ingen mulighet for å påvirke innholdet i forordningen nå, opplyser Høie.
Han skriver videre at Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet vil gjennomgå forordningen om veterinære legemidler for å få en totaloversikt over innholdet, konsekvensene og mulighetene, i dette ligger også reguleringen av fiskehelsebiologers rett til å forskrive antibiotika.
Du kan lese hva helseminister Bent Høie har svart Grung i sin helhet her:
“Først vil jeg si at det fra myndighetenes sin side er klart at fiskehelsebiologutdanning og veterinærutdanningen er likestilte når det gjelder fiskehelse. Dette fremgår også eksplisitt av dyrehelsepersonelloven, og denne likestillingen har ligget til grunn siden fiskehelsebiologutdanningen ble etablert. EUs arbeid knyttet til en regulering av forskrivningsretten for dyrehelsepersonell virker ikke inn på norske myndigheters holdning og syn på dette.
EU-kommisjonen fremmet forslag til ny forordning om veterinære legemidler i september 2014. Hovedformålet med et nytt regelverk for veterinære legemidler er å øke tilgjengeligheten av veterinære legemidler, effektivisere godkjenningsordningene, stimulere til økt konkurranseevne, innovasjon og innføre tiltak mot antimikrobiell resistens.
Regelverket om veterinære legemidler er svært omfattende og inneholder flere tema som er viktig for norske interesser. Av den grunn gikk norske myndigheter tidlig inn i saken og arbeidet aktivt inn mot EU-kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet. Dette ble gjort både muntlig og skriftlig. Jeg har selv tatt opp norske innspill og innvendinger knyttet til regelverket overfor EUs helsekommisær og overlevert skriftlig innspill. Fiskehelsebiologers forskrivningsrett har hele tiden ligget fast i Norges innspill.
Fiskehelsebiologers forskrivningsrett for antibiotika var ivaretatt både i forslaget fra EU-kommisjonen og i innstillingen fra Europaparlamentet. Utfordringen i denne saken er at det er gjort endringer i de såkalte triologforhandlingene mellom EU-kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet, hvor Norge som EØS-land ikke har adgang. Norge har muntlig og skriftlig lagt frem sine synspunkter for medlemmene i Rådet, men Rådets behandling og møter er lukket for oss.
De beslutningene som treffes i Rådet er i stor grad av politisk karakter. Forordningen om veterinære legemidler er del av EUs regelverk for å følge opp mange av tiltakene i handlingsplanen mot antibiotikaresistens som ble lagt fram av EU-kommisjonen i juni 2017. Store deler av diskusjonene for å komme til enighet mellom EU-kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet har derfor vært knyttet til antibiotikaresistens og da særlig ønsket om redusert bruk av antibiotika til dyr. EU har ønsket tiltak mot antibiotikaresistens som skal gjelde på tvers av unionen med minimalt av unntak for nasjonale forhold for på den måten å nå mål i handlingsplanen mot antibiotikaresistens.
Ny forordning om veterinære legemidler forventes vedtatt av Rådet i slutten november. Dette er imidlertid kun en formell vedtakelse. Innholdet i forordningen er det enighet om mellom EU-kommisjonen, EU-parlamentet og Rådet etter endte triologforhandlinger. Lovgiverkompetansen i EU er imidlertid delt mellom EU-parlamentet og Rådet. Etter at Europaparlamentet vedtok forordningen 25. oktober 2018 gjenstår en formell vedtakelse av Rådet. Det er derfor ingen mulighet for å påvirke innholdet i forordningen nå.
Fra vedtakelse i Rådet vil det være en tre års overgangsperiode før regelverket får anvendelse i EU. Etter vedtakelse starter prosessen med å innlemme forordningen i EØS-avtalen. Helse- og omsorgsdepartementet vil i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet gjennomgå forordningen om veterinære legemidler for å få en totaloversikt over innholdet, konsekvensene og mulighetene, i dette ligger også reguleringen av fiskehelsebiologers rett til å forskrive antibiotika.”
Les alle sakene Kyst.no har hatt om reseptrett nedenfor:
- Fortvilet situasjon for fiskehelsebiologene
- - Profesjonsgruppe står i fare for å miste næringsgrunnlaget
- Kritisk til EU-vedtaket - Kan få konsekvenser for rekrutteringen
- Forvirring rundt kompetansen til veterinærer og fiskehelsebiologer
- - Næringens fremste fiskehelsekompetanse i fare for å bli avskiltet
- Forvirring rundt veterinærer og fiskehelsebiologer
- - Like kompetente som veterinærar til å skrive ut medisin
- Hva er en veterinær?
- Nå må helseministeren svare Stortinget i reseptrett-saken
- - Departementet tror de kan berolige fiskehelsebiologer
- - Fiskehelsestudenter fortviler: - Hva kommer til å skje med oss?
- - EU-vedtak ryster fiskehelsebiologer - frykter de kan miste hele reseptretten
- - Vil ikke påvirke forbruket av antibiotika
- - Tap av reseptrett =underkjenning av fiskehelsekompetanse
- - Vil føre til en nedgang i prestisje og attraktivitet for fiskehelsestudiet
- - Vi er trygge på at fiskehelsen fortsatt blir godt ivaretatt
- Kan få forbud mot å skrive ut antibiotika-resepter