Her er hovedtrekkene i forslaget

Inntekter baseres på markedsverdi på merdkanten, som selskapene selv setter for 2023. Fra 2024 skriver regjeringen at de tar sikte på å opprette et uavhengig prisråd. Et bunnfradrag på 70 millioner kroner mener de innebærer at bare selskaper med betydelige overskudd vil betale grunnrenteskatt. Halvparten av inntektene vil gå til kommunesektoren. Vertskommunene vil komme bedre ut. Skatten får virkning fra 1. januar 2023.

Les hele proposisjonen her.

Mange innspill i høringsrunden

I forkant av fremleggelsen av statsbudsjettet for 2023 sendte regjeringen på høring et forslag om grunnrenteskatt på havbruk. Finansdepartementet mottok rundt 420 høringsinnspill.

- Selv om grunnmodellen ligger fast, har vi lyttet til innspill fra høringsrunden. Vi har særlig lagt vekt på at ordningen skal sikre fortsatt vekst, samtidig som en andel av grunnrenten i havbruksnæringen skal gå til fellesskapet, sier Støre.

Regjeringen foreslår nå at vertskommunene skal sitte igjen med mer. Forslaget fra høringsnotatet om en naturressursskatt videreføres ikke. Regjeringen foreslår en noe lavere skattesats og foreslår også å lette overgangen til økt samlet skattlegging gjennom en verdsettelsesrabatt i formuesskatten for havbrukstillatelser.

Kommunene skal sitte igjen med mer

Forslaget innebærer at vertskommuner og -fylker kommer bedre ut enn i dag. Det skjer ved at produksjonsavgiften økes betydelig, til 90 øre per kilo, og ved at kommunesektorens andel av auksjonsinntektene mv. økes fra 40 til 55 prosent.

For å sikre at hele havbruksregionen skal sitte igjen med mer enn i dag, foreslår regjeringen at fylkesandelen i Havbruksfondet økes fra 12,5 til 20 prosent. Ekstrabevilgninger til kommunesektoren skal sørge for at kommunesektoren samlet får halvparten av bruttoinntektene.

- Det har vært helt sentralt å sikre at vertskommunene skal sitte igjen med mer inntekter, som de kan bruke på skole, eldreomsorg og andre viktige velferdstjenester for innbyggerne sine. Minst halvparten av inntektene som kommer inn, skal tilbake til kommunesektoren, sier Vedum.

- Det er et mål for oss at de som stiller fjordene til disposisjon for oppdrettere, kommer bedre ut enn de gjør med dagens ordning, legger Vedum til.

Inntekter fra grunnrenteskatten

- Havbruksnæringen er en av Norges største og mest lønnsomme næringer. De siste 10 årene har avkastningen i denne næringen vært i gjennomsnitt 3-4 ganger høyere enn i industrien. En større del av dette bør gå til fellesskapet, samtidig som vi heier på at næringen skal fortsette å utvikle seg og skape jobber og verdier langs kysten vår også i fremtiden, sier Støre.

En fordel med grunnrenteskatten er at den automatisk tilpasser seg overskuddet i næringen. Målet er ikke å trekke inn et bestemt beløp i skatteinntekter, men en andel av verdiskapingen.

I år med høye salgspriser og høy grunnrente vil skatteinntektene bli høye. I år med lav grunnrente vil derimot skatteinntektene bli lave. Nivået på skatteinntektene vil avhenge av blant annet utviklingen i priser og kostnader, og vil derfor variere fra år til år.

Se hovedtrekkene i regjeringens forslag under:

Utforming av grunnrenteskatten:

• Skatten utformes som en kontantstrømskatt med umiddelbart fradrag for investeringer som kun benyttes i sjøfasen.
• Den effektive skattesatsen settes til 35 prosent, det vil si lavere enn høringsforslaget på 40 prosent.
• For investeringer som er gjennomført før 1. januar 2023, gis det fradrag gjennom avskrivninger av gjenstående skattemessige verdier.
• Det gis ikke fradrag for verdien av matfisktillatelser, men det gis et sjablongfradrag i inntekt for tillatelser kjøpt på auksjon i 2018/2020 og tildelt ved fastpris i 2020. Fradraget settes til 40 prosent av faktisk innbetalt vederlag til staten fordelt over fem år, og er en endring fra høringsforslaget.
• For å fastsette rett inntekt opprettes et uavhengig prisråd. Rådet gis i oppgave å fastsette markedsverdier ved merdkanten for laks, ørret og regnbueørret fra 2024. Forskrift om prisråd vil bli sendt på høring. For 2023 setter selskapene selv markedsverdier ved merdkanten, som skal legges til grunn i skattemeldingen i tråd med alminnelig egenfastsetting. Regjeringen har gått bort fra forslaget om normpriser basert på Nasdaq-priser.
• Negativ grunnrenteinntekt fremføres med rentetillegg, og skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt ved opphør vil utbetales. Departementet vil vurdere hvordan et opphørskrav skal kunne pantsettes.
• Et bunnfradrag på 70 millioner kroner vil sikre at bare selskaper med store overskudd betaler grunnrenteskatt. I høringsnotatet var det skissert bunnfradrag på enten 54 millioner kroner eller 67,5 millioner kroner.

Produksjonsavgift og fordeling av inntekter mellom stat og kommunesektor:

• Produksjonsavgiften settes til 90 øre per kilo. Avgiften gir stabile inntekter til vertskommunene og -fylkeskommunene. Produksjonsavgiften kan trekkes fra i fastsatt grunnrenteskatt krone for krone.
• Naturressursskatt foreslås ikke. Produksjonsavgiften på 90 øre per kilo er lavere enn summen av produksjonsavgift og naturressursskatt i høringsforslaget (112 øre per kilo). Selskaper som ikke er i posisjon til å betale grunnrenteskatt, vil dermed betale noe mindre skatt med dette forslaget enn i høringsforslaget.
• Kommunal og fylkeskommunal andel av auksjonsinntektene mv. økes fra 40 til 55 prosent. Sammen med produksjonsavgiften og ekstrabevilgningen bidrar dette til at halvparten av bruttoinntektene fra grunnrenteskatten vil tilfalle kommunesektoren.
• Fylkesandelen i Havbruksfondet økes fra 12,5 til 20 prosent.

Grunnrenteskatt

Naturressursene er fellesskapets eiendom. Produksjon av naturressurser som olje/gass eller vannkraft kan ofte gi avkastning utover det som er normalt fordi produksjonen er basert på en begrenset ressurs. Slik ekstraordinær avkastning betegnes gjerne som grunnrente. Gjennom grunnrenteskatten (særskatt) føres en del av avkastningen tilbake til fellesskapet.