HI har trolig overestimert lusepåslaget på villaksen
Forsker Knut Wiik Vollset har i en ny studie påvist sammenhengen mellom lusepåslag mellom sjøørret og utvandrende postsmolt av laks. Funnene viser at sjøørreten får høyere lakseluspåslag enn laksen, og at tidligere resultater fra HIs risikovurdering dermed trolig er overestimert.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Overvåkningen av lakselus på utvandrende smolt kan være vanskelig fordi det ikke alltid er lett å fange nok fisk, til å få sikre tall på lakselus. Derfor brukes gjerne lusepåslaget på sjøørret i tillegg for å øke antall prøver for å si noe om lusepåslaget på villaksen.
Men forholdet mellom lusepåslaget hos de to artene har imidlertid aldri blitt testet, før nå.
Har trolig vært overestimert lusepåslag
Den nye studien til Vollset viser at det generelt er høyere lusepåslag for sjøørret enn for laks.
- Funnene tilsier at sjøørret har mer lus enn laksesmolt hvis de fanges på samme sted. I tillegg så har større laksesmolt mer lus på seg enn små laksesmolt. Årsaken kan vi kun spekulere i, men vi mener at det er ganske sannsynlig knyttet til atferden til de to artene. I tillegg betyr det at å bruke antall lus på sjøørret for å si noen hva påslag laksemolten får på seg vil bli et overestimat.
Vollset sier at det i risikovurdering til Havforskningsinstituttet (HI), tidligere har brukt sjøørret under 150 gram som en indikator for påslag på laks.
- Dette er blitt kritisert, blant annet gjennom dette arbeidet, og HI har derfor brukt betydelig ressurser til å fange laks med trål i flere fjorder dette året, sier forskeren.
- Ikke store konsekvenser
Ørjan Karlsen er både medforfatter i studien, og medlem i sitter i ekspertgruppen som er utnevnt av nærings- og fiskeridepartementet for å gi råd om lakselus påvirkningen på villfisk, sier at det kan være mange grunner til sjøørreten har mer lus enn laksen.
- Det kan være at laksen får mer lus, og dør tidligere, slik at man finner sjøørret med mye lus, og mindre på laks. Eller det kan være at adferden til sjøørreten som liker seg nære land, der vi vet det er mer lus er årsaken. Vi mistenker at det er på grunn av ulikt levesett.
Han tror ikke det har hatt store konsekvenser om det har vært overestimert lakselus i tidligere risikorapporter.
Håper det kan føre til bedre risikovurdering
Vollset sitter også i ekspertgruppen, sier at selv om noen tidligere risikovurderinger kan ha vært overestimert så har sjøørreten vært brukt som indikator, og har således bare vært en del av en mer helhetlig vurderingen.
- Vi kan ikke bare se på et datapunkt alene, man må se på alle samlet sett.
I studien har Vollset og kolleger likevel funnet et forhold mellom sjøørreten og laksen, og dermed kan lusepåslaget fra sjøørreten bli omregnet til påslag hos laks, men det er ikke enda sikkert om dette vil brukes i HIs risikovurdering.
- Jeg er usikker på om vår modell kommer til å bli brukt direkte inn i rådgivningen, men den er hvert fall et argument for at man ikke kan bruke antall lus på sjøørret direkte til å si noe om hvor mye lus laks får på seg. Hvis man skal det bør man ta høyde for at lus påslagene på laks generelt sett er lavere enn på sjøørret.
