Fiskeriministeren presiserer om forskningens rolle

Teksten under er skrevet av fiskeriminster Per Sandberg.

Når jeg sier at Havforskningsinstituttet skal være næringsvennlig betyr det at de skal forske på problemstillinger som er viktige både for næring og myndigheter. Og at de skal ha god dialog med næringsliv, andre forskningsmiljøer og forvaltning om sin forskning.

Det gjelder enten det er snakk om hvor mye torsk vi kan fiske, eller grunnlaget for råd om lakseproduksjon. Selvfølgelig skal rådene fra forskningen være faglig uavhengige. Ellers så er de ikke noe verdt.

Storting og regjering prioriterer altså hvilke områder det skal forskes på, men forskningsmetoder og forskningsresultater skal vi selvsagt ikke blande oss inn i. Det er overhode ikke snakk om å kneble forskningen eller innskrenke forskernes ytringsfrihet. Det har jeg aldri tatt til orde for.

Så er det også forskjell på fag og politikk. Havforskningsinstituttet skal bidra til det faglige grunnlaget for myndighetenes beslutninger, mens det er regjering og storting som fatter de politiske beslutningene.

All forskning er beheftet med usikkerhet. Norge er det landet som har brukt mest ressurser på denne type forskning, men heller ikke vi kan sette to streker under alle svar. Derfor må vi fortsette å utvikle kunnskapen.

Denne regjeringen har derfor styrket forskningsbudsjettet.  Vi er også opptatt av at forskningen skal være best mulig. Derfor vil vi gjenoppnevne Havforskningsinstituttets faglige råd. Dette skal bestå av internasjonalt anerkjente fagpersoner, og blant annet gi råd om instituttets strategiske faglig utvikling og innretningen og kvaliteten på forskningen.

Det er et enormt potensial i fiskeri- og havbruksnæringen. Skal vi utnytte mulighetene som ligger der er vi helt avhengig av solid og uavhengig forskning. Det skal Havforskningsinstituttet og andre forskningsmiljøer bidra til.